Hopp til innhold

Venn av Sigrid-tiltalte advarte flere ganger om hans psykiske tilstand

En barndomsvenn av tiltalte i Sigrid-saken forteller at han flere ganger varslet politiet i hjembyen Ålesund om mannen. Han mente han var syk og kunne være farlig.

Idar Olsen

Idar Olsen tok i 2011 kontakt med politiet her ved politihuset i Ålesund med bekymringsmelding fordi den nå tiltalte 38-åringen var syk og kunne være farlig.

Foto: NRK

– Jeg gikk til politiet fordi han var begynt å bli ganske ustabil. Da syntes jeg at det var gått litt for langt. Det var på tide å få noen til å gripe inn, sier Idar Olsen til NRK utenfor politihuset i Ålesund hvor både ham og den tiltalte 38-åringen opprinnelig kommer fra.

Olsen har kjent mannen som nå er tiltalt for å ha drept Sigrid Giskegjerde Schjetne siden de gikk på barneskolen.

Politihuset i Ålesund

Barndomsvennen forteller at han ikke hørte mye fra Sunnmøre politidistrikt etter at han varslet.

Foto: NRK

Sammen har de gjort mye forskjellig, men med årene endret mannen seg. Olsen som fortsatt bor i Ålesund valgte ved to anledninger i 2011 å ta kontakt med politiet på Sunnmøre fordi han fryktet at mannen kunne være farlig på grunn av sine psykiske problemer.

– Oppfattet du ham som voldelig da du gikk til politiet?
– Ja, på måten han snakket om å skade mennesker. Slik han beskrev ting på og uttrykte seg gjorde at jeg skjønte at det var alvorlig, og at det ikke var noe tull, sier Olsen.

Barndomsvennen forteller at politiet i utgangspunktet ikke så en psykisk syk person som sitt ansvarsområde, men at de likevel lovte å se på saken. Olsen hørte derimot ikke mer, og mener at mye mer kunne vært gjort.

– Hadde politiet grepet inn slik at han ble tvangsinnlagt og tvangsmedisinert med profesjonell hjelp hadde han i alle fall hatt et støtteapparat rundt seg. Da kunne man unngått at han skled ut igjen, sier Olsen. Han tenker fortsatt på hva han selv kunne bidratt med. Å tenke på at barndomsvennen kan ha drept Sigrid Giskegjerde Schjetne i Oslo synes han er forferdelig trist.

NRK har vært i kontakt med Sunnmøre politidistrikt om saken, men de hadde ikke anledning til å kommentere.

Tilregnelighet blir tema i Sigrid-rettssaken

Om den tiltalte 38-år gamle mannen er strafferettslig tilregnelig eller var for psykisk syk til å kunne straffes vil bli et tema også i rettssaken som begynner mandag.

NRK vil dekke saken fortløpende. På en egen side vil leserne få alle sakene, raske nyhetsoppdateringer og video fra retten.

Følg saken: Rettssaken etter Sigrid-drapet

Om drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne, som han er tiltalt for, ble begått i psykose eller ikke vil avgjøre om han kan dømmes til fengsel eller tvungent psykisk helsevern.

Mannen har vært innlagt til observasjon på Dikemark sykehus i en periode i desember i fjor knyttet til den rettspsykiatriske vurderingen. De rettsoppnevnte sakkyndige har så levert en rapport med to ulike vurderinger – både utilregnelig og tilregnelig.

Les også: Uenige om siktet i Sigrid-saken er tilregnelig

Psykiatrispesialistene Andreas Eirik Hamnes og Kjersti Narud har konkludert med at 37-åringen var tilregnelig og kan straffes. Nevropsykolog Anne Lill Ørbeck konkluderer derimot med at mannen var paranoid og strafferettslig utilregnelig, ifølge TV 2.

Siktet for drapet på Sigrid Giskegjerdet Schjetne

Tiltalte har i flere fengslingsmøter fastholdt at han er uskyldig.

Foto: Marianne Holden / NRK

Historikk med psykiske problemer

NRK er kjent med at mannen som nå står tiltalt for drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne over lengre tid har hatt psykiske problemer. Mannen har også fått hjelp fra psykiatrien med både legemidler og innleggelser

I en kjennelse fra Oslo tingrett fra 2006 kommer det frem at 37-åringen i lengre tid unnlot å ta medisiner, og at han har lett for å «tippe over» dersom han ikke tar disse.

Kilder NRK har snakket med, opplyser også at helsepersonell gjentatte ganger gjennom flere år har forsøkt å få drapssiktede til behandling.

Våren 2012 skal helsepersonell og sykehus ha forsøkt å tvangsinnlegge mannen bare måneder før han kom i politiets søkelys for drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne.

Dette ønsket ikke mannen selv, og han anket vedtaket om tvangsbruk til psykiatrisk kontrollkommisjon på Sunnmøre. Kommisjonen konkluderte etter det NRK erfarer, med å avvise vedtaket og ga 37-åringen medhold i sin klage. Dermed slapp han tvangsinnleggelse og gikk fri.

Les mer: Ville tvangsinnlegge drapssiktet

Drapssiktet 37-åring skrev om partering og dumping på Facebook

Her snakker 37-åringen om dumping i en samtale med en bekjent på Facebook.

Foto: Skjermdump

Politi og rettsvesen har måttet forholde seg til mannen fordi han skal ha plaget eller truet mennesker rundt seg. I 2006 ble han også ilagt besøksforbud i tilknytning til en person og dens familie etter fredsforstyrrelser.

Bekjente har også reagert på oppførselen hans.

Les også: Snakket om partering

Tilregnelighet også vurdert i annen sak

38-åringen er tidligere straffedømt for voldsbruk i 2007.

Den gangen ble mannen dømt for å ha slått en kvinnelig nabo i hodet med en jernstang, slik at hun fikk brudd på hjerneskallen. Han hadde også truet en politimann med øks.

Retten oppnevnte psykiatrisk sakkyndige for å vurdere tilregnelighet, og de slo fast at han var strafferettslig tilregnelig på gjerningstidspunktet.

De konkluderte med at «det ikke er sannsynlig at observanden var lidende av noen psykoselidelse tilsvarende til straffelovens begrep "psykose" på tidspunktet for de påklagede handlinger».

Psykiatere ved en psykiatrisk avdeling tiltalte var innlagt ved like etter pågripelsen den gangen mente han hadde hatt psykose, men de rettspsykiater Pål Abrahamsen som var sakkyndig har uttalt til Dagbladet at det aldri var noen tvil om at han var tilregnelig da han brøt loven.

I dommen skrev tingretten at tiltalte hadde «psykiske problemer og at dette er noe han har slitt med i lang tid», men at de ved spørsmålet om tilregnelighet fant «bevist at tiltalte var tilregnelig på gjerningstidspunktet».

– Psykisk syk trenger ikke bety utilregnelig

Randi Rosenqvist

Randi Rosenqvist forklarer at det er en del som skal til for at en person skal bli utilregnelig og ikke få fengselsstraff.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

For å bli dømt som utilregnelig og dermed få behandling på tvungent psykisk helsevern og ikke fengselsstraff må en tiltalte oppfylle visse kriterier.

Mangeårig rettspsykiater og tidligere leder av Den rettsmedisinske kommisjon Randi Rosenqvist forteller til NRK at oppfyllelse av kravet om psykose på gjerningstidspunktet også kan være vanskelig å fastslå.

– Når en rettssakkyndig sakkyndig vurderer en som er siktet må de vurdere tilstanden var da de skal ha gjort det de var siktet for. Hvis tilstanden varierer mye kan vurderingen være veldig vanskelig, sier Rosenqvist.

Vurderingen av tilregnelighet bestemmes i Norge av straffeloven. Fire faktorer kan gi grunnlag for å bli vurdert strafferettslig utilregnelig.

Personen er utilregnelig hvis han:

  1. var psykotisk på gjerningstidspunktet
    Medisinsk tilstand der forholdet til virkeligheten er vesentlig forstyrret (f.eks. schizofreni, paranoia, bipolar lidelse).
  2. var bevisstløs på gjerningstidspunktet
    Det skilles mellom absolutt bevisstløshet (koma) og relativ bevisstløshet (hypnose, søvngjengeri, visse febertilstander, epileptiske tåketilstander og søvndrukkenskap).
  3. er sterkt psykisk utviklingshemmet
    Personer med IQ under 55 og lavt praktisk funksjonsnivå som ikke evner skille mellom rett og galt.
  4. var ung på gjerningstidspunktet
    Under 15 år.

Rosenqvist forteller at det er vanlig i mange land at personer som oppfyller slike eller lignende kriterier ikke dømmes til fengsel.

– Alle siviliserte land har regler om at noen ikke blir strafferettslig tilregnelig. Vi dømmer ikke de som er så psykotiske at de ikke kan resonnere realistisk, sier hun.

Samtidig er den erfarne psykiateren klar på at sykdom ikke automatisk fører til straffrihet.

– Det er en myte at diagnosen fritar fra straff. De fleste med schizofreni er tilregnelig, men det finnes en tilstand som gjør at de ikke kan straffes om gjerningspersonen var i den tilstanden da lovbruddet ble utført, sier Rosenqvist.

Tidligere i sommer skrev Rosenqvist en kronikk på NRK Ytring om norsk rettspsykiatri etter rettssaken mot Anders Behring Breivik. Der trakk hun blant annet fram vurdering av tilregnelighet gjøres med bakgrunn i mer enn bare diagnose, også Stortingets regler gjelder.

Les kronikken: Norsk rettspsykiatri etter Breivik

– Det betyr at en rettspsykiatrisk sakkyndig må både kunne klinisk psykiatrisk diagnostikk og strafferettsteori som er juridisk. Noen psykiatere har uttalt seg i saker ved å bare vise til klinisk psykiatri og ikke juridisk teori. Da blir argumentene litt haltende, sier Rosenqvist til NRK nå.

I saken etter drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne har det vært oppnevnt tre sakkyndige, og ikke bare to slik det har vært vanlig i saker tidligere. Riksadvokaten har etter alt oppstyret rundt rettspsykiatrien i Breivik-saken tatt til orde for at det kan gjøres i større grad.

Alt tyder nå på at de tre ikke ble enige om den tiltalte 38-åringen var tilregnelig eller ikke i Sigrid-saken.

John Christian Elden

Forsvarer John Christian Elden forteller at klienten hans anser seg selv for å være tilregnelig.

Foto: Svein Olsson, NRK

Slik uenighet og tvil mener Rosenqvist kan være bra for rettspsykiatrien.

– Ellers i psykiatrien er vi ofte usikre, og det er nok positivt at juristene og Riksadvokaten nå ser at det kan være mer tvil, og at det da også kan trenges mer omfattende utredning, sier hun.

Mener selv han er tilregnelig

Tiltalte selv har tidligere både nektet behandling og kritisert politi og helsevesen.

Forsvareren hans John Christian Elden forteller at han selv ikke har noen tvil om sin tilregnelighet.

– Han mener selv at han er tilregnelig, og at det ikke er noe å utsette på hans psyke, sier Elden.

Den 38 år gamle mannen har hele tiden nektet for å ha gjort noe med Sigrid Giskegjerde Schjetne, eller for den del å i det hele tatt ha vært i området der hun forsvant.

– Han har sittet lenge i varetekt, og er sånn sett glad for at saken kommer opp. Han håper å kunne renvaske seg gjennom rettssaken, og at man skjønner at han ikke har noe med saken å gjøre, sier forsvareren hans til NRK før rettssaken.