Hopp til innhold

«Nye Gardermoen» med dansk parkett av ukrainske trær

Skoglandet Norge måtte til utlandet for å finne treverk til den nye hovedflyplassterminalen. Treindustrien raser.

Ny terminal Oslo lufthavn

LYST OG LUFTIG: Den nye avgangshallen har det samme lyse uttrykket som den gamle. Men tregulvet måtte hentes i Øst-Europa.

Foto: Dag Spant / Avinor

Torsdag åpner den nye avgangshallen på Oslo lufthavn. Flyplassen på Gardermoen er blitt nesten dobbelt så stor.

Stor er også summen på prislappen: 14 milliarder kroner, Norges hittil dyreste samferdselsprosjekt. Til sammenligning kostet Operaen 4 milliarder da den åpnet i 2008.

Kristian Løksa

Kristian Løksa, kommunikasjonssjef i Avinor.

Foto: Avinor

Innredningen er lys, luftig og ligner på den gamle.

– Vi ønsket å fortsette det nordiske uttrykket som vi har på Oslo lufthavn fra før av, sier kommunikasjonssjef Kristian Løksa i Avinor.

Parkett fra Øst-Europa

Men spesielt nordisk blir det ikke når vi kommer til gulvet. I skoglandet Norge har det ikke vært mulig å finne materialer til de ca. 25 000 kvadratmeterne.

Ukraina og Polen ble løsningen, før treverket ble satt sammen til parkett i Danmark.

I 2004 ble det rabalder da Operaen ble kledd i italiensk marmor.

Avinor viser til krav om slitestyrke og at dette er et offentlig anbud.

– Anbudet gikk til de som leverte best pris og kvalitet. Det er en norsk leverandør med dansk underleverandør, som har hentet treverket fra Ukraina og høvlet det i Polen, sier han.

– Kan dere ikke stille krav om norsk treverk på en norsk hovedflyplass?

– Nei, vi har ikke kunnet stille krav om hvilket land treverket skal komme fra. Det handler også om at det måtte være mulig å skaffe så store mengder, sier Løksa.

Avinor hadde tett dialog med norske leverandører i utformingen av anbudskravene for parkett og fulgte kravene i anbudsrunden.

– Dessverre vant ingen av de norske tilbyderne frem.

– Overskudd av norsk tre

Treindustrien er kritisk til bruken av utenlandsk treverk.

– Jeg synes det er beklagelig at offentlige bestillere ikke i større grad bruker innovasjonskraften og -makten de har til å fremme bærekraftige innkjøp der også kortreiste varer bør være i fokus, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien, bransjeorganisasjonen for produsenter av trelast og trebaserte byggematerialer.

– Det er også beklagelig hvis man går til innkjøp i land der de sosiale vilkårene er vesentlig dårligere enn i Norge, sier Finstad.

I Norge vokser det opp flere trær enn vi klarer å bruke.

– Vi avvirker kun 40 prosent av tilveksten og har et stort potensial for å skape merverdi av det råstoffet i Norge.

– Kan norsk treverk konkurrere med ukrainsk i kvalitet på for eksempel parkett?

– Ja, jeg mener at hvis vi utfordres på det, så er det klart at vi kan levere på kvalitet, sier Finstad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Venteområde i avgangshallen

Venteområde i avgangshallen.

Foto: Dag Spant / Avinor

Limtre laget i Tyskland

Det er mye også tre i taket: Store limtredragere, der hovedspennet er 54 meter langt. I alt 3 700 kubikkmeter limtre, produsert i Tyskland.

– Den tyske leverandøren kjøper treverket i hovedsak fra hele Norden. Produktet er sammensatt med flere trær i én drager, så om trærne er fra Norge, Sverige eller Danmark har ikke vi data på, sier Kristian Løksa i Avinor.

Pir nord sett ovenfra

Pir nord sett fra luften.

Foto: Sune Eriksen / Avinor
Ny Pir nord på Oslo lufthavn

Flyplassens nye avgangshall strekker seg nordover fra den gamle hallen.

Foto: Ivan Brodery / Avinor

Les også: Frykter mer passkaos på Gardermoen