Torsdag åpner den nye avgangshallen på Oslo lufthavn. Flyplassen på Gardermoen er blitt nesten dobbelt så stor.
Stor er også summen på prislappen: 14 milliarder kroner, Norges hittil dyreste samferdselsprosjekt. Til sammenligning kostet Operaen 4 milliarder da den åpnet i 2008.
- Les også: Utenlandsk eik i Operaen
Innredningen er lys, luftig og ligner på den gamle.
– Vi ønsket å fortsette det nordiske uttrykket som vi har på Oslo lufthavn fra før av, sier kommunikasjonssjef Kristian Løksa i Avinor.
Parkett fra Øst-Europa
Men spesielt nordisk blir det ikke når vi kommer til gulvet. I skoglandet Norge har det ikke vært mulig å finne materialer til de ca. 25 000 kvadratmeterne.
Ukraina og Polen ble løsningen, før treverket ble satt sammen til parkett i Danmark.
I 2004 ble det rabalder da Operaen ble kledd i italiensk marmor.
Avinor viser til krav om slitestyrke og at dette er et offentlig anbud.
– Anbudet gikk til de som leverte best pris og kvalitet. Det er en norsk leverandør med dansk underleverandør, som har hentet treverket fra Ukraina og høvlet det i Polen, sier han.
– Kan dere ikke stille krav om norsk treverk på en norsk hovedflyplass?
– Nei, vi har ikke kunnet stille krav om hvilket land treverket skal komme fra. Det handler også om at det måtte være mulig å skaffe så store mengder, sier Løksa.
Avinor hadde tett dialog med norske leverandører i utformingen av anbudskravene for parkett og fulgte kravene i anbudsrunden.
– Dessverre vant ingen av de norske tilbyderne frem.
– Overskudd av norsk tre
Treindustrien er kritisk til bruken av utenlandsk treverk.
– Jeg synes det er beklagelig at offentlige bestillere ikke i større grad bruker innovasjonskraften og -makten de har til å fremme bærekraftige innkjøp der også kortreiste varer bør være i fokus, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien, bransjeorganisasjonen for produsenter av trelast og trebaserte byggematerialer.
– Det er også beklagelig hvis man går til innkjøp i land der de sosiale vilkårene er vesentlig dårligere enn i Norge, sier Finstad.
I Norge vokser det opp flere trær enn vi klarer å bruke.
– Vi avvirker kun 40 prosent av tilveksten og har et stort potensial for å skape merverdi av det råstoffet i Norge.
– Kan norsk treverk konkurrere med ukrainsk i kvalitet på for eksempel parkett?
– Ja, jeg mener at hvis vi utfordres på det, så er det klart at vi kan levere på kvalitet, sier Finstad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Limtre laget i Tyskland
Det er mye også tre i taket: Store limtredragere, der hovedspennet er 54 meter langt. I alt 3 700 kubikkmeter limtre, produsert i Tyskland.
– Den tyske leverandøren kjøper treverket i hovedsak fra hele Norden. Produktet er sammensatt med flere trær i én drager, så om trærne er fra Norge, Sverige eller Danmark har ikke vi data på, sier Kristian Løksa i Avinor.
Les også: Frykter mer passkaos på Gardermoen