«La den rette komme inn»

Barnslige spesialeffekter, men nydelige bilder. Her er ukas filmanmeldelse!

Fra "La den rette komme inn"
Foto: Sandrew Metronome/ filmweb.no

Tittel: La den rette komme inn

Regi: Tomas Alfredson

I rollene: Kåre Hedebrant, Lina Leanderson, Per Ragnar

Terningkast: 5

- Høstens mest positive overraskelse

Den svenske filmen «La den rette komme inn» er høstens mest positive overraskelse så langt. Dette er noe så uvanlig som en hybrid mellom oppvekstfilm og skrekkfilm.

Den er laget av Tomas Alfredson, kjent fra den vågale komikergruppa Killinggänget. Det var Alfredson som regisserte «Fire Nyanser av brunt» og TV-filmen «Torsk på Tallinn». Dette er en form for humor som er mørk, og som mer enn gjerne går over streken, men som likevel er taktfull og bare unntaksvis ondskapsfull. Han er en smart regissør som skildrer skyggesidene av det svenske samfunnet med snert og innsikt.

Mobbet og banket opp hver dag

Men i «La den rette komme inn» er det ikke mye humor å spore. Året er 1981, og det er vinter. Livet i forstaden er blekt og trist, de voksne sitter på puben og barna gruer seg til å gå på skolen. Vi treffer en ung gutt som bor med moren sin. Han blir mobbet og banket opp hver eneste dag, og orker ikke å fortelle om det hjemme.

Han begynner å få fantasier om vold. Han blir begeistret for en nabojente som oppfordrer ham til å ta igjen. De blir gode venner, og snart skjønner vi at hun ikke er helt som andre jenter.

Verden gjennom outsidernes øyne

Mange vil kanskje trekke litt på smilebåndet av tanken på en krysning mellom vampyrfilm og sosialrealisme. Det rare er at denne kombinasjonen virker helt logisk og uanstrengt i denne filmen.

Gutten er bare glad for å få en venn som er livsfarlig, og den lille vampyrjenta trenger hjelp fra vanlige mennesker for å overleve. Vi ser verden gjennom øynene til to outsidere, og ganske snart har vi mer sympati med dem enn vi har med ofrene deres.

- Barnslige spesialeffekter, men nydelige bilder

Én åpenbar fordel med vampyrfilmer, er at det er lett å skildre volden uten å bruke noe særlig effektmakeri. Det holder med et par kontaktlinser og et ekstra sett med hjørnetenner, så har man kostymet i boks, og så kan man ordne resten med litt kreativ bruk av skygger og blodsøl, og gjerne vise et bilde av det lett gjenkjennelige bitemerket på halsen.

Derfor er det litt dumt at denne filmen på enkelte steder drar på altfor hardt med B-film-aktige spesialeffekter som likevel bare ser barnslige ut. Dette bryter med den poetiske og tidløse tonen. Her blir vi sittende å tenke at dette er jo bare film.

Bortsett fra det, er dette mesterlig utført. Bildene er nydelige. Begge de to barna som spiller hovedrollene er svært overbevisende. Dette er en film som ikke ligner så mye annet. La den rette komme inn er nok i smaleste laget for å kunne treffe det helt store publikummet. Dette er en film som i første rekke henvender seg til folk som har et mer aktivt forhold til det å gå på kino, men som likevel vil gjøre stort inntrykk på alle som måtte se den.