NRK Meny
Normal

– Voldsofre flytter tilbake til overgriper

Mange kvinner som har flyktet fra voldelige hjem returnerer til Oslo krisesenter, fordi kommunen ikke klarer å skaffe dem et permanent sted å bo. – Systemsvikt, mener krisesenterleder.

Angst Illustrasjonsfoto:Scanpix

VOLD I HJEMMET: Mange flytter tilbake til en voldelig partner når det midlertidige botilbudet er over, fordi de ikke har noe annet sted å dra. Illustrasjonsbilde.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

– Disse kvinnene blir veldig ofte ensomme og stigmatisert når de flytter fra krisesenteret. Det er veldig vanskelig for dem. Når det heller ikke er noen som følger dem opp, så er det ofte enklest å flytte tilbake til voldsutøver. De vet ikke hvordan de skal kunne greie livet på egenhånd, sier daglig leder for Oslo krisesenter, Inger-Lise Walmsness Larsen.

For Oslo kommune klarer ofte ikke å gi voldsutsatte kvinner et permanent botilbud, etter de har fått den hjelpen de har krav på fra krisesenteret.

Mange får derfor midlertidige boliger som de må flytte ut av etter hvert.

Daglig leder for Oslo krisesenter, Inger-Lise Walmsness Larsen.

Inger-Lise Walmsness Larsen oppfordrer alle som ikke bor på krisesenteret til å komme til dagsenteret for råd og veiledning.

Foto: Kaja Staude Mikalsen / NRK

En tredjedel av kvinnene kommer derfor tilbake til krisesenteret, fordi de ikke har noe annet sted å dra enn tilbake til sin voldelige ekspartner.

Nå etterlyser Walmsness Larsen et bedre samarbeid med kommunen og bydelene, så kvinner med beskyttelsesbehov får den hjelpen de trenger.

– Det vi trenger er en kontinuitet i hvordan vi samarbeider. Så kvinnene vet hva de skal gjøre når de flytter fra krisesenteret, sier hun.

Kun 7 av 15 bydeler vil samarbeide

90 prosent av kvinnene som kommer til krisesentret har minoritetsbakgrunn.

– Disse kvinnene har veldig ofte barn. De skal gå på skole og i barnehage og ha et stabilt liv. Stabilitet får man ikke i en midlertidig bolig. Der blir det veldig mange brudd og tilfeldigheter, sier Walmsness Larsen.

Oslo krisesenter har inngått en samarbeidsavtale mot vold i nære relasjoner mellom kommunen og bydelene i Oslo. Men kun 7 av 15 bydeler har signert avtalen.

Bjørn Ove Fjellandsbø, byrådssekretær for byråd for helse og sosiale tjenester

Bjørn Ove Fjellandsbø, byrådssekretær for byråd for helse og sosiale tjenester i Oslo kommune.

Foto: Kaja Staude Mikalsen / NRK

– Det er ikke tilfredsstillende. Dette skulle egentlig vært klart i fjor sommer, så dette vil vi følge opp, sier Bjørn Ove Fjellandsbø, byrådssekretær for byråd for helse og sosiale tjenester.

Milliardløft for kommunale boliger

Kommunen tar kritikken alvorlig.

– Vi skal investere 2,4 milliarder kroner i kommunale boliger fra høsten av frem mot 2018. Vi ser også på å endre regelverket for tildeling av kommunale boliger, så personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner er blant de som skal prioriteres, sier Fjellandsbø.

Likevel kan ikke Fjellandsbø garantere at kvinnene ikke blir plassert i midlertidige boliger i perioder.

Ødelagt motivasjon

Oslo krisesenter har omtrent 200 kvinner som trenger hjelp i måneden. Noen må derfor ut for å få plass til nye.

De aller fleste som forlater krisesenteret er svært motiverte til å klare seg på egenhånd.

– Derfor er det så trist å se at de ikke får det til. Hvis vi greier å sikre overgangene, tror jeg langt flere kvinner vil klare å leve alene uten overgriper, mener Walmsness Larsen.