– Voldelig lederstrid i Young Bloods

Den anonyme Oslo-mannen, som vi har valgt å kalle Ali, forteller at det i mange år har vært en lederstrid i Holmlia-gjengen Young Bloods. Ali kjenner miljøet godt. Han snakker med NRK fordi han håper at noen vil ta ballen videre, og bedre miljøet for ungdommen.

Ali forteller at konflikten toppet seg da flere lederskikkelser havnet i et basketak da deres posisjoner i gjengen ble utfordret av andre medlemmer.

– I dag er de splittet i to, og i lang tid holdt hver gruppering på for seg selv. Men det har vært gnisninger mellom dem allerede fra begynnelsen.

Leder for Oslo-politiets etterforsking av alvorlig kriminalitet, Grete Lien Metlid, sier at flere voldshendelser kan kobles til den interne konflikten, men presiserer at det ikke gjelder alle voldssakene.

– Vi etterforsker flere saker hvor interne stridigheter i et miljø kan ha vært utløsende for bruk av grov vold, sier Metlid.

NRK har de siste ukene skrevet flere saker om unge i Oslo som blir blant annet presset til å begå kriminelle handlinger på vegne av kriminelle gjengmiljøer.

Rammet av flere voldshendelser

Det siste året har det vært flere voldshendelser på Holmlia. I oktober ble en mann (21) skutt. Ifølge politiet var skytingen knyttet til et oppgjør i Young Bloods. To personer ble pågrepet for drapsforsøket. I januar i år ble to personer knivstukket, men ikke alvorlig skadet. Og i februar ble en mann i slutten av 20-årene skutt, men ble ikke livstruende skadd.

• Dette har skjedd på Holmlia

Young Bloods har de siste årene vært knyttet til kidnappinger, utpressinger, vold og narkotikakriminalitet. Politimesteren i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, gikk ut i februar og sa at det er personer som hegner om egne revirer for å drive med kriminalitet på Holmlia.

– Vi ser unge mennesker som i stedet for å konsentrere seg om skolegang, synes det er mer lettvint å tjene penger på narkotikasalg. Utfordringen kan bli når gjengene gjør krav på territorier. Det er kanskje i en slik situasjon vi er i nå, sa Sjøvold.

Ifølge Metlid så øker faren for rekruttering av ungdommer til kriminalitet når gjengene gjør krav på ulike territorier. Det kan også påvirke blant annet oppvekst og tryggheten i et nabolag, sier etterforskningslederen.

– Det kan oppleves som utrygt dersom miljøer eller kriminell aktivitet er synlig, og for ungdom kan det være vanskelig å komme seg unna slike kriminelle miljøer dersom de får for stor kontroll. I tillegg øker sjansen for konflikter mellom grupperinger og dermed også økt fare for bruk av vold, mener Metlid.

– Krigstilstander

Ifølge politiet har medlemmene i Young Bloods familiebakgrunn fra mange ulike land, noe som er naturlig med tanke på at halvparten av innbyggerne i bydel Søndre Nordstrand har innvandrerbakgrunn.

Ali sier at den ene grupperingen i gjengen i hovedsak består av norskalbanere, mens den andre gjengen har flest folk med kurdisk bakgrunn. Flere av medlemmene danner også egne små etniske klikker innad i gjengene.

Det har resultert i at lederne sliter med å få kontroll, mener Ali.

– De siste to årene har gjengene blitt mer voldelige og farligere enn før. Konflikten mellom de to grupperingene har eskalert og flere har tydd til våpenbruk.

Viggo Jan Vestel, som er forsker ved Oslo Met, har i flere år arbeidet med prosjekter rundt flerkulturelle ungdomsmiljøer og gjenger. Han er ikke overrasket over den interne spliden i Young Bloods.

– Det handler om dominans og lederskap i gjenger. Det er ofte mange konflikter rundt dette. Konkurranse mellom toneangivende medlemmer er også vanlig.

Politiet sier de er oppmerksomme på flere områder i hovedstaden hvor kriminelle ønsker å få kontroll og monopol på salg av narkotika. Samtidig sier de at de ikke ønsker å sette en «kriminell merkelapp» på disse stedene, sier Metlid.

– Det er viktig å formidle at vi jobber målrettet for å forhindre dette. Det er også viktig at ikke alle utfordringer i et område knyttes til «gjeng», men at dette kan være enkeltindivider og mindre grupper som utgjør et problem.

«Holmlia-gutta»

Gjengen som holder til på Holmlia sør i Oslo, gikk under navnet «Holmlia-gutta» da de først oppsto for om lag ti år siden. De var også omtalt som «Holmlia-gjengen» i mediene. På den tiden var de involvert i flere masseslagsmål i hovedstaden, forteller Ali.

– Jeg husker første gangen jeg hørte om dem. Da var de involvert i en slåsskamp med noen fra Grønland. Det holdt med at man «blikket» feil person.

Vestel mener grunnene for at enkelte søker seg til gjenger er sammensatte. Tilhørighet og identitet er viktige faktorer, men også eksklusjon.

– Det kan ligge mange protester bak gjengdannelser. Hvis du føler deg ekskludert eller uglesett av storsamfunnet så er det lettere å søke seg til miljøer som går på tvers av storsamfunnets normer. Det kan hende man forsøker å gjenvinne en respekt man føler man har mistet.

Våpenbruken har eskalert gradvis til situasjonen vi er i dag hvor det brukes skytevåpen, mener Ali. Gjengmedlemmene er forberedt på at den andre parten kan ha et skytevåpen, og da er det naturlig at de også har det, forteller han.

– Hvis en har et balltre, da tar de andre med kniv eller pistol. Slik har våpenbruken utviklet seg, mener Ali.

I politiet pågår det en styrking av kapasiteten hos de lokale driftsenhetene i Oslo og en styrking av de mer spissede enhetene sentralt, som Felles enhet for etterretning og etterforskning.

– I dette arbeidet er vi opptatt av å redusere rekruttering, bekjempe og forhindre etablering av kriminelle nettverk, dempe konfliktnivå og ved ulike metoder redusere deres evne til å begå kriminelle handlinger, sier Metlid.