– Jeg er redd for at vi mister en del av de talentene som kunne ha bidratt i landet ved ikke å ha gode nok systemer og samarbeidsordninger for å ta vare på dem, sier direktør i Norsk kulturskoleråd, Morten Christiansen.
ØNSKER SAMARBEID: Morten Christiansen i Norsk kulturskoleråd håper Bærum kommune snur, og tilbyr Amelie Skutle plass ved ballettlinjen ved Ruseløkka skole.
Foto: Norsk kulturskolerådNRK har tidligere fortalt om 12 år gamle Amelie Skutle fra Bærum som har danset ved Den Norske Opera og ballett i seks år, og som etter mange opptaksprøver kom inn på den prestisjetunge ballettlinjen ved Ruseløkka ungdomsskole i Oslo.
– Jeg var kjempeglad da jeg fikk beskjed om at jeg kom inn. Det var min store drøm, sier Skutle.
Hun beskrives av Den Norske Opera og ballett som et av de største ballettalentene vi har i Norge.
Nektes å ta imot plassen
Men Bærum kommune, der Skutle bor, nekter henne å ta imot plassen fordi de ikke er villige til å betale.
– Jeg føler at Bærum kommune på en måte knuser drømmen min om å bli profesjonell ballettdanser. Hvis jeg får gå der, kan jeg utvikle meg veldig mye, hvis ikke blir det ikke noe særlig ballettdanser av meg, sier Skutle til NRK.
Bærum kommune er en av landets rikeste kommuner, og har tidligere sendt flere elever til ballettlinjen ved Ruseløkka. Nå har de imidlertid bestemt seg for å stramme kraftig inn på praksisen.
– Det er et økonomisk spørsmål, i tillegg til at vi vil fokusere på å gi best mulig grunnopplæring i vår kommune, sier kommunalsjef for skole i Bærum, Øyvind Moberg Wee.
Å sende Skutle til ballettlinjen koster omtrent 500.000 kroner for tre skoleår, mot 225.000 for en vanlig ungdomsskoleplass.
Han innrømmer at kommunen ikke har gjort en vurdering av om et talent går til spille når de nekter henne plassen på Ruseløkka.
Teksten fortsetter under videoen
Prestisjetung utdanning
Det får Christiansen i Norsk kulturskoleråd til å reagere. Han mener kommuner må samarbeide mer for å ta vare på talenter.
– Det er bare én ballettutdanning i Norge på dette nivået i Norge. Og det gjør det enda viktigere å få til en ordning for denne balletteleven. Det hadde vært naturlig om Oslo og Bærum samarbeidet, mener han.
FIRKANTET: Dekan ved Balletthøgskolen, Suzanne Bjørneboe, synes Bærum kommune er firkantet og byråkratisk i sin behandling av saken.
Foto: Dafina Shala / NRKDe fleste norske ballettdanserne som kommer inn på Balletthøgskolen, ved
Kunsthøgskolen i Oslo, kommer fra nettopp danselinja ved Ruseløkka ungdomsskole.
Dekan ved Balletthøgskolen i Oslo Suzanne Bjørneboe mener kommunen gjør det vanskelig for Bærums-talentet å gjøre dans til sitt fremtidige yrke.
– Det høres firkantet og byråkratisk ut. Det kan umulig være så vanskelig å sende henne til Ruseløkka når det bare gjelder én elev i kommunen.
– Viktig å satse tidlig
Bjørneboe understreker hvor viktig det er å danse med de beste lærerne og elevene i ung alder.
– Dette er et av de få yrkene i verden der du er helt avhengig av å begynne tidlig. Du må ha gode lærere som er faglig dyktige, og som kan veilede såpass unge elever. Du trenger mengdetrening. Dette har de klart å få inn i skolehverdagen på Ruseløkka.
Skutle har klaget på Bærum kommunes vedtak. Christensen håper kommunen forstår at de har gjort en tabbe og snur i saken.
– Jeg vet at kommuneøkonomi er problematisk. Men jeg skulle ønske at man klarte å se forbi tusenlappene når det gjelder denne eleven.
- LES OGSÅ: SV kaller ballettavslag en skam
