Hopp til innhold

– Vi har et åpenbart fylleproblem i Norge

Nordmannen viste seg som en fyllefant i helga, da menn i bestefarsalder ravet nedover Holmenkollveien sammen med ganske unge menn.

Holmenkollen politi ved Besserud stasjon på Holmenkollbanen

Politiet beskrev situasjonen som kaotisk da folkemengden skulle forlate Holmenkollen og komme seg hjem lørdag kveld.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Når nordmenn drikker, er det ofte for å oppnå rus, viser forskning. Og når vi i Norge holder oss med «helgefylla» gjør det at vi skader oss mer og sloss mer enn de gjør i land der de drikker mindre om gangen, men jevnt.

Ingeborg Margrethe Rossow

Ingeborg Rossow, professor med rusmidler som spesialfelt.

Foto: Arash A. Nejad / nyebilder.no

– Vi har et mer beruselsesorientert drikkemønster, enn de har i sør-europeiske land, sier seniorforsker Ingeborg Rossow i Folkehelseinstituttet.

Minnes fellesskapet på stinn trikk

Esten O. Sæther

Esten O. Sæther, sportskronikør.

Foto: NRK

Esten O. Sæther vil ha tilbake den Holmenkoll-helga som ikke var full av fyll. Han mener vi må snakke sammen om at vi drikker for mye på en gang.

– Vi har et åpenbart fylleproblem i Norge. Jeg tror det er vanskelig å få stoppet dette hvis vi ikke ser at det er et trekk ved kulturen vår, sier Esten O. Sæther, sportskronikør.

Han minnes Holmenkollturer fra barndommen, med stinn trikk, eller helt full trikk, slik at de måtte gå. Han minnes den gode følelsen av å være veldig mange sammen

– Hvis vi bare klarer å dressere oss littegranne, så kommer dette til å bli kjempefint. Det vil jo bli en bedre fest på den måten, sier Sæther.

Han lurer på om en av årsakene til Holmenkoll-fylla er at vestkantungdom drikker mer enn de som bor på østkanten av byen. Rusforskeren bekrefter at vestkantungdom har et større alkoholforbruk enn østkantungdom.

At det er flere mennesker med annen kulturell- og religiøs bakgrunn på Østkanten kan være en forklaring. En annen kan være at folk på vestkanten har mer penger. Og, det kan være flere forklaringer, som ikke blir fanget opp i slike undersøkelser, sier seniorforsker Ingeborg Rossow.

Laster Twitter-innhold

Mannen er mest drita

Nordmenn er ikke alene om å ha rus som formål for drikkingen sin. Også i andre Nord-Europeiske land og i Øst-Europa drikker man alt på en gang. Og her i Norge har vi holdt på sånn i hundrevis av år. I vinproduserende land i Sør-Europa er det mindre sosialt akseptabelt å vise seg beruset.

Da nordmannen fant olje og begynte å reise sørover i Europa for å se seg rundt, fikk vi smaken for vin til maten. Vi fikk fine vinvaner. Men vi la den kontinentale drikkemåten med vin til nakkekoteletten oppå helgefylla.

– Det er nok en rimelig beskrivelse av det. Vi drikker mer vin nå enn vi gjorde for en generasjon tilbake, og vi drikker oftere. Men selv om vi har blitt påvirket av mer kontinentale drikkeskikker, så har dette kommet i tillegg til, og ikke som erstatning for, beruselsesdrikking, sier Rossow.

– Hvorfor er det nord-MANNEN som drikker seg mest drita?

– Det er et interessant spørsmål. Det er nok normer og uformell sosial kontroll av kvinner og menn som er ulik. Aksepten for at kvinner skal drikke seg beruset er mindre.

Vi forandrer oss ikke

Jo dyrere alkohol er, jo mindre drikker vi. Men selve drikkemønsteret beholder vi. Vi fortsetter å drikke med rus som mål, vi har bare ikke råd til å gjøre det så ofte.

– Hva skal til for at vi forandrer drikkekultur?

– Vi har nok ingen klare ideer om hva som skal til for å endre drikkemønstre. Hadde vi visst det, hadde vi nok gjort forsøk på å gjøre noe med det. Det virker som drikkekultur er solid rotfestet i befolkninger.