– Vanskelig å si hvor stor effekt dieselforbudet har

Selv om dieselbilene får kjøreforbud i Oslo i morgen, er det vanskelig å si hvor stor effekt det faktisk har på forurensingen.

Eksos fra biler i vinterkulden i Oslo

– Dersom vi kunne fjernet alle dieselbilene, kunne det vært lettere å slå fast noe, sier forskeren.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Det er svært utfordrende. Meteorologien spiller en stor rolle, og vi vet heller ikke hvor mange biler som blir stående hjemme, sier kommunikasjonssjef ved Norsk institutt for luftforskning Christine Solbakken til NRK.

Om vinteren oppstår det av og til et fenomen som kalles inversjon, der temperaturen øker jo høyere du kommer i troposfæren, i stedet for det vanlige, at det blir kjøligere høyere opp. Samtidig legger den kalde lufta seg nærmest bakken. Siden kald luft er tyngre enn varm luft, er et luftlag med en inversjon svært stabilt, og fungerer som et «lokk» over byen.

– Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der, og dersom inversjonen varer, vil luftkvaliteten stadig bli dårligere, forklarer Solbakken.

Et væromslag, for eksempel hvis det blir vind og inversjonen løser seg opp, kan bidra til at effekten av forbudet tilsynelatende er høyere enn den faktisk er.

– Det er veldig vanskelig å anslå en prosentvis effekt. Dersom vi kunne fjernet alle dieselbilene, kunne det vært lettere å slå fast noe, sier Solbakken som er aller mest opptatt av at luftkvaliteten kommer ned fra rødt til grønt nivå.

Les også: Dette må du vite om dieselforbudet i Oslo

Usikker på effekten

Da Bergen kommune innførte datokjøring i fjor vinter konkluderte man med at tiltaket hadde effekt, men det var ikke mulig å slå fast hvor mye.

I rapporten fra Etat for helsetjenester registrerte de en reduksjon i luftforurensingen de tre januardagene de hadde datokjøring.

«Dette kan være en effekt av datokjøring», heter det i rapporten, hvor kan er uthevet.

Det som derimot var uomtvistelig var at passeringene i bomringen sank med mellom 19 og 22 prosent i morgenrushet de tre dagene datokjøringen gjaldt.

Klimaforsker Tobias Wolf ved Nansensenteret/Bjerknessenteret sa den gang til NRK at det var vanskelig å konkludere etter bare tre dager med datokjøring.

– I det hele tatt er det veldig problematisk å sammenligne tre dager med litt forskjellige meteorologiske forhold, og se effekten bare for datokjøring. Å analysere dette vanskelig, og normalt trenger du en mye lengre tidsrekke for å få en god statistisk sammenligning, sa Wolf for ett år siden.

Diesel er hovedsynderen

Selv om NILU altså ikke kan legge fram konkrete tall på hvor mye bedre luftkvaliteten blir i morgen, mener Solbakken at man har satt inn tiltakene på riktig plass.

– NO2-nivåene har definitivt forbrenning og eksos fra diesel som den dominerende kilden. Når NO2 er problemet, er det dieselbilene man må rette tiltakene mot, sier Solbakken.