– Det har vært intense dager, men som lagfører har jeg ikke helt hatt tid til å kjenne etter hvordan jeg har hatt det, sier Pål Kolbenstvedt som er én av de 35 redningsarbeiderne som landet på militærflyplassen på Gardermoen i dag.
Følelsene og de overveldende inntrykkene kommer senere i dag tror han.
– Når jeg kommer hjem skal jeg sette meg i badekaret med et stort glass rødvin og tenke gjennom det vi har opplevd. Så skal jeg sette meg med lilletassen på fanget og se på barne-tv. Det blir helt sikkert noen tårer, sier den erfarne brannmannen som til daglig jobber i Oslo brann- og redningsetat.
Døde måtte ligge igjen
Kolbenstvedt forteller om hvordan de hver dag reiste ut til et nytt område de fikk utdelt av nepalske myndigheter, og sendte ut hundene.
Jobben var å finne overlevende. De omkomne måtte bare ligge.
– Hvis vi ikke tror det er noen flere i live i ett område drar vi videre til neste. Det er den harde avgjørelsen ledelsen må ta. Å finne levende er målet, forteller han.
– Det var ikke vei, det var sti
I blå og oransje jakker kom hjelpemannskapene av flyet og ble tatt imot av utenriksminister Børge Brende, som på vegne av regjeringen takket dem for innsatsen i Nepal.
Norsar (Norwegian Search and Rescue) består av mannskap fra Norske Redningshunder, Oslo brann- og redningsetat og Oslo universitetssykehus. De reiste fra Norge bare dager etter jordskjelvet i Nepal.
Mannskapet kunne bekrefte statsrådens antagelser om sterke opplevelser.
– Vi opplevde mye forskjellig. Vi fikk jo et helt annet inntrykk da vi flyttet opp i fjellet for å hjelpe Røde Kors. Det var ikke vei, det var sti vi kjørte på, fortalte mannskapene.
Også hundene kom
Sammen med Morten Kvammen fra Norske Redningshunder kom også hunden Gere hjem. Det var en av hundene som markerte funn i leteområdet ta teamet fant en 24 år gammel kvinne i live.
– Vi forlater jo et land som fremdeles trenger masse hjelp. Vi er veldig glad for at vi etterlot et feltsykehus oppe i fjellet som vi satt opp sammen med Norges Røde Kors og som de skal drive. Vi har sett landsbyer som ligger i ruiner, og det er rart å komme hjem hit hvor vi har alt.