NRKs gjennomgang av slike saker viser, ifølge Amnesty, at overgripere ofte får milde dommer.
– Jeg leser ofte slike dommer, og det bekymrer meg, sier politisk rådgiver Patricia Kaatee.
En gjennomgang av et utvalg nyere voldtekts - og sedelighetssaker i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett viser at overgripere ofte ender opp med milde dommer.
Kaatee sier hun reagerer med vanntro på hvordan rettsvesenet vurderer sedelighetssaker.
– Voldtekt er et stort samfunnsproblem, og vi ser at de blir systematisk nedprioritert, sier hun.
Les også:
Redusert straff
I en nyere sak ble en kvinne overfalt og voldtatt av en fremmed mann bak et skur en sen vinternatt, men i retten ble det sådd tvil om overgrepsmannen skjønte at kvinnen ikke ønsket å ha sex med ham.
– Han spør henne om de skal ha sex mens han går med blottet kjønnsorgan. Hun sier nei, men er fryktelig redd så hun gjør ikke noen voldsom motstand. At retten ikke definerer dette som en overfallsvoldtekt er svært uforståelig, sier Kaatee.
Voldtektsmannen fikk opprinnelig en fengselsstraff på 3,5 år i Oslo Tingrett. I Borgarting lagmannsrett ble dommen redusert til ett år, og erstatningssummen til kvinnen ble også satt kraftig ned.
– Egen skyld og ansvar
Selv om også siktede har rett til beskyttelse, mener Kate at holdninger politi, samfunn og rettsvesen har til kvinners seksualitet, gjør at overgripere ofte slipper billig unna.
– Det gis uttrykk for at det egentlig er noe som er kvinnens egen skyld og ansvar, særlig om hun har drukket eller gått i korte skjørt eller vært ute sent. Gubbeveldet er i hodet på mange. Vi kommer ikke voldtekt i Norge til livs hvis vi ikke jobber med holdninger, sier Kaatee.
– Har ikke noen betydning
Men i Oslo tingrett avviser dommer Ina Strømstad at fordommer påvirker domsavsigelsen.
– Tallene viser en domfellelsesprosent på 90 prosent. Det er samme nivå som andre typer saker. Da er det vanskelig å si at slike holdninger har fått utslag på skyldspørsmålet. Det er, vil jeg påstå, grunnleggende i hele vårt rettsapparat at det ikke har noen betydning for vurderingen av en voldtekt at en kvinne har kledd seg utfordrende, vært påvirket av alkohol eller gått hjem alene i mørket, sier Strømstad.
Fordommer og bevisføring
Hanne Kristin Rohde
Foto: Lars Thomas Nordby / NRKHanne Kristin Rohde som er leder for Oslo-politiets Vold- og sedelighetsseksjon, mener politiet absolutt tar disse sakene alvorlig.
Men Rohde støtter Amnesty i at fordommer mot kvinner og voldtektsofre i mange deler av samfunnet utgjør et betydelig problem.
– Jeg skal ikke ta på meg å mene noe om domstolenes arbeid, men vi har nok sett eksempler på at fordommer har kommet til uttrykk og at det er blitt stilt krav til en bevisføring for skyld som vi neppe ville funnet igjen i andre saker, sier Rohde.
