– Språkfeilen var en glipp

«Oslo's skolebarn» i stedet for det riktige «Oslos skolebarn» fikk mange til å humre godt i løpet av onsdagen da sju trikker kjørte rundt i byen med Arbeiderpartiets kampanjeplakater for en bedre skole.

Byrådslederkandidat Raymond Johansen sier at glippen skjedde i samarbeidet mellom partiet og reklamebyrået.

– Vi fordeler skylda 50/50 mellom oss. Men det er jo uheldig å ha sånne skrivefeil, spesielt om dette temaet, så vi må få ordnet opp i dette, sier han.

Likevel tar Johansen det hele med et stort smil.

– Det er jo for å appellere til enda mer kreativitet og kritisk tenkning. Det er ingen tvil om at mange i dag har fått et lynkurs i regelen om bruk av apostrof, inkludert meg selv, sier Johansen humoristisk.

Unødvendig og flaut

– Denne bruken er unødvendig og feil, og burde vært oppdaget, særlig når det handler om bedre skole i Oslo, sier seniorrådgiver i Språkrådet, Marit Hovdenakk.

– Men dette kan jo være noe lærerne kan ta opp for å snakke om korrekt språk.

Hovdenakk mener politiske partier heretter bør sørge for bedre kvalitet i språkbruken.

– De kan jo sikre seg at de har folk i staben som er stø i rettskrivning. Språkrådet har nettsider der vi skriver om bruk av apostrof, og det er jo også mange andre som kan konsulteres.

Tilgivelig bommert

Også språkretoriker Kjell Lars Berge lo godt da han ble oppmerksom på dagens snakkis.

– Riktig bruk av genitiv er noe man skal kunne når man er ferdig på barneskolen, sier han. I norsk dagligtale er det ellers mest vanlig å bruke eiendomspronomene sin og sitt etter egennavn.

Likevel tar ikke språkretorikeren Johansens språkblunder særlig alvorlig.

– Alle kan gjøre feil, tegnsetting på norsk er vanskelig, sier Berge.

– Jeg ser også at noen har reagert på at det er store bokstaver, men det er å trekke det litt for langt. Her er det jo formskrift som skal se litt banal og barnslig ut.

Han synes for eksempel at orddelingsfeil er verre, og nevner at flere andre politiske partier også gjør språkfeil i ny og ne.

Tydelig budskap

Mens Marit Hovdenakk kan si seg enig i at budskapet ironisk nok kan ha kommet klarere fram gjennom alt oppstusset, mener Berge at språkfeilen umulig kan ha vært bevisst strategi fra Arbeiderpartiet i Oslo.

– Nei, det ville vært å tro altfor godt om partiets valgstrategi, humrer han.

Berge kan heller ikke tenke seg at blødmen skulle påvirke folks syn verken på partiet eller valgkampen.

– Folk velger ikke parti ut fra bruken av genitiv, sier han.

– Men det viser at samfunnet er opptatt av å ha en god skole, og det er positivt at folk er engasjerte.