– Nye skolegrenser er ulovlige

Thea (11) og Herman (9) trives godt på Abildsø skole, og har gledet seg til å få Linus (3) på samme skole.

– Det hadde vært gøy om vi kunne gått til skolen sammen, sier Thea.

Men slik blir det ikke. Når Linus begynner på skolen om to år må han gå i en helt annen retning, til Rustad skole. Det bestemte utdanningsetaten i høst, da de trakk opp nye skolegrenser.

– Vi føler oss overkjørt

Pappa Anders Johansen, som også er FAU-leder på Abildsø skole, er frustrert og føler seg maktesløs.

For utdanningsetatens beslutning om å endre skolegrensene kan ikke påklages. Det er nemlig ikke et såkalt enkeltvedtak, og dermed blir endringene stående.

– Vi føler oss overkjørt og tilsidesatt. Vi føler at vi ikke blir tatt seriøst. Vi kom med et saklig og fint brev til etaten på høringsbrevet som de sendte ut, men fikk bare til svar at skolegrensen blir flyttet. Og prikken over i-en er at det ikke kan påklages. Vi er helt fortvilet, sier Johansen.

7600 nye 1.-klassinger begynner på skole i hovedstaden til høsten, og Oslo-skolen vil totalt huse 60 000 elever. Oslo er i sterk vekst. Gamle skoler utvides og nye bygges, likevel sliter kommunen med å få plass til alle 6-åringer.

Hvert år streker utdanningsetaten opp nye skolegrenser. For bare små endringer i elevtall gjør at puslespillet må legges på nytt. Til høsten får 18 skoler i Oslo endret skolegrensene.

Vil saksøke kommunen

På Kjelsås sitter en pappa og er like fortvilet som familien på Abildsø. Han og familien bor bare et steinkast fra Kjelsås skole, men når datteren Nicoline begynner i 1. klasse neste høst, blir det uten flere av vennene fra nærmiljø og barnehage. For Nicoline bor i en gate som nå hører til Grefsen skole, halvannen kilometer unna.

Pappa Erik Kinden mener utdanningsetaten med denne beslutningen bryter loven.

– Vi mener Oslo kommunes vedtak i denne saken er i strid med opplæringsloven § 8.1, som sier at norske barn har en rettighet til å gå på sin nærskole.

Nå har han engasjert advokat og vurderer å saksøke kommunen.

– Vi er veldig innstilt på å prøve saken for retten dersom kommunen ikke endrer innstilling i saken, sier Kinden.

– Vi driver lovlig virksomhet

Utdanningsetaten mener selv de er på trygg grunn.

– Dette er noe vi har jobbet med i mange år og vurdert ut ifra lovlighetsbegrepet, altså dette nærskoleprinsippet. Vi oppfatter at vi driver lovlig virksomhet, så får eventuelle advokatspørsmål avgjøre om det faktisk er lovlig. Men vi anser at det vi driver med er lovlig, sier assisterende direktør i utdanningsetaten, Kjell Richard Andersen.

Les også: Oslos skolebehovsplan for 2016-2026