Adopsjonspapirene til Eline var fulle av feil

I papirene hun hadde med seg til Norge, sto det blant annet at Eline ble funnet på gaten, noe som senere viste seg å ikke stemme.

På grunn av opplysningene i papirene regnet adoptivjenta det som nærmest umulig å søke etter sin biologiske familie i Sør-Korea.

NRK.no forteller søndag om norske Eline Randsborg Melbø som ble adoptert fra Sør-Korea for 29 år siden. I hele sitt liv har hun vært uvitende om at hun har en tvillingsøster.

Først i 2011 fikk hun beskjed om søsteren ved en tilfeldighet da hun kontaktet adopsjonsbyrået i Sør-Korea.

Den biologiske familien hennes har ønsket kontakt med henne i alle år.

Men det måtte altså ta 27 år før Eline fikk vite at hun hadde mulighet til å komme i kontakt med sin biologiske familie.

I adopsjonspapirene til Eline står det ikke et ord om familien, derimot står det feilopplysninger om at hun ble funnet på gaten, at hun hadde en ekstremt lav fødselsvekt som viser til prematur fødsel, samt ulike diagnoser.

– I virkeligheten ble jeg levert på barnehjem av en slektning, jeg ble født på sykehus til normert tid, og hadde ikke alle diagnosene som ble antydet. Disse opplysningene og flere andre feilaktige, førte til at min norske familie og jeg har ansett familiesøk som en umulighet, sier Eline Randsborg Melbø til NRK.no.

Eline hadde spørsmål omkring egen identitet og biologisk opphav da hun var yngre, og ønsket inderlig å finne røtter i Sør-Korea, men følte at hun måtte slå det fra seg.

– Flere får feilopplysninger om seg selv

Dag Lund i jobber for adopsjonsforeningen Verdens barn, foreningen som Eline er tilknyttet til. Han forklarer at opplysninger om barna blir skrevet ned av sosialarbeidere i de aktuelle barnehjemmene eller organisasjonen der barnet blir levert. Han sier at Eline ikke er den eneste som har fått feilopplysninger om seg selv.

– Vi har ikke erfaring med at det ofte fremkommer feilopplysninger, men vi vet at det har forekommet, sier Lund til NRK.no.

Lund sier at Verdens barn må forholde seg til informasjonen de får fra da aktuelle adopsjonsbarnehjemmene.

– Det er biologisk mor, eventuelt et familiemedlem, som informerer om grunnen til at biologisk mor ikke kan beholde barnet. Disse opplysningene samt rapport om helsetilstand blir skrevet ned, sier Lund.

– Hvorfor blir det ofte skrevet feilaktige opplysninger om adoptivbarna?

– Vanligvis er opplysningene som blir oppgitt av biologisk mor riktige, men her må vi ha forståelse for at det kan være grunner til at biologisk mor kan fortelle en litt annen historie enn det som er virkeligheten. Det er samfunnsmessige faktorer på den tiden adopsjonen ble gjennomført som kan være årsak til at biologisk mor ikke forteller hele sannheten, sier Lund.

• Har du eller noen du kjenner en annerledes adopsjonshistorie? Tips NRKs journalist direkte her og/eller send sms med tips til 03030.

10 prosent av søkerne finner den biologiske familien

Etter norsk lov har adoptivbarn etter fylte 18 år krav på å få opplyst fra departementet hvem den biologiske familien er, dersom de innehar denne informasjonen.

Før fylte 18 får adoptivbarna derfor ingen hjelp av adopsjonsorganisasjonene til å finne opplysninger om sin biologiske opprinnelse. Heller ikke de biologiske foreldrene får lov til å ta kontakt med barna.

– Adopsjon er endelig. Det vil si at biologiske foreldre ikke har mulighet til å søke opp barna igjen i Norge. Vi har heller ikke lov til å formidle at de ønsker å ta kontakt med barnet, sier Lund.

– Eline kunne kanskje funnet tvillingsøsteren mye tidligere, dersom opplysningene i papirene hadde vært riktige. Hva tenker du om det?

– Det er som oftest en lang prosess å få kontakt med biologisk familie, og vi kan ikke si annet enn at Eline har vært heldig selv om det tok tid, og at man underveis fant ut at opplysningene i adopsjonspapirene ikke stemte. Vår erfaring at det kun er cirka 10 prosent av de som søker kontakt med biologisk familie som får kontakt, sier Lund.

– Eline har vært heldig

– Som oftest finnes det ikke opplysninger om biologisk familie, familien kan ha flyttet, eller det er umulig å få kontakt.

– Noe som også skjer er at biologisk familie ikke ønsker kontakt. De er etablert i nye familieforhold og at kontakt med barnet kan i tilfeller føre til problemer i familierelasjonen, sier Lund.

Det var Lund som satte Eline i kontakt med barnehjemmet i Seoul. Lund har flere eksempler på adoptivbarn som finner tilbake til sine biologiske foreldre, men svært sjelden har han hørt om adoptivbarn som finner tvillingsøsken.

– Eline sin historie er unik. For en god kontakt mellom adoptivbarn og biologiske foreldre trengs det et gjensidig ønske om kontakt, noe som det i dette tilfellet var, sier Lund.