NRK Meny
Normal

– Krevende å lete etter demente

Oslopolitiet frykter at liv kan gå tapt når eldre demente forsvinner, spesielt nå på høsten og temperaturene synker.

Eldreomsorg

Demente som forsvinner fra sykehjem eller private hjem, kan være borte i flere timer før de blir funnet. - De eldre legger ikke igjen elektroniske spor, som mobiltelefonbruk og bankkort, sier Anders Oksvold i Oslopolitiet.

Foto: Illustrasjonsfoto / Colourbox.com

– Hvert år er det mellom 100 og 120 personer som blir meldt savnet som vi kategoriserer som demente, forteller Anders Oksvold, leder for savnetgruppen i Oslopolitiet.

Det er Oksvold og hans fem etterforskere som settes i arbeid når en person med demens har forsvunnet. Det er også de som har kontakt med den savnedes pårørende.

– Mange demente er ikke i stand til å ta vare på seg selv. En del har dessuten daglig behov for medisiner. Det er ingen god følelse for pårørende, sier Osvold.

Ingen elektroniske spor

Anders Oksvold

Anders Oksvold, leder for savnetgruppen i Oslopolitiet.

Foto: Hanne Roald / NRK
Erlend Aarsæther

Erlend Aarsæther, Norsk Folkehjelp

Foto: Emilie Hellberg Saksæther / NRK

Det er utfordrende å lete etter demente personer fordi de ikke legger igjen elektroniske spor som politiet i andre savnet-saker benytter seg av.

– De er ikke de mest hyppige brukerne av mobiltelefoner, bankkort eller sosiale medier. Her må vi gå på opplysninger fra folk som kjenner den savnede og rette søket derfra, sier Oksvold.

Demente prioriteres ikke

I en mastergrad fra 2008 har det blitt forsket på hvilke grupper mennesker som får raskt hjelp når de blir meldt savnet. Det er barn, turgåere og bærplukkere, forteller Erlend Aarsæther i Norsk Folkehjelp.

– Studien viser at det tar lenger tid og brukes mindre ressurser på demente som forsvinner. Dette er et paradoks ettersom disse menneskene har en helseutfordring, sier Aarsæther.

– Hvorfor er det slik?

– En forklaring til at det er lavere terskel på å søke etter disse gruppene, kan være at det er enklere å assosierer seg med dem. Vi seg for eksempel lett for oss at det skjer ulykker med turgåere som blir meldt savnet, utdyper han.

Frykter liv kan gå tapt

Alle demente blir funnet, men ikke alle leteaksjoner ender godt. I fjor ble en dement mann funnet omkommet i marka i et turområde han pleide å bruke før han ble syk. Sjansen for at dette skjer øker om høsten og vinteren, opplyser Oksvold.

– Ofte forlater man institusjonen i de klærne man går i der og da. Det kan være en tynn skjorte, bukse og tøfler, og det passer dårlig med tanke på denne årstiden, sier han.

Men Aarsæther er uenig. Han har sett på tall fra hovedredningssentralen for en treårsperiode, som viser at de fleste dødsfallene er på sommerstid.

– Vi vet ikke akkurat hva det skyldes, men det kan være fordi vi tenker nettopp at det er farligere å komme bort om vinteren og derfor setter i gang søk raskere. Det kan være vi venter forlenge med å varsle politiet på sommeren, fordi vi tror det går bedre, sier Aarsæther.

Han understreker hvor viktig det er å kontakte politiet raskt, når demente personer forsvinner.

– Hvis du er i dårlig fysisk form og ikke kan bevege deg taper du kroppstemperatur når det er mindre enn 27 grader ute. Det er ikke mange slike sommerdager i Norge, så vi må være mindre tilbakeholdne med å varsle politiet, også på sommeren. Det er ikke gode nok rutiner ved sykehjem når det komme til varsling, sier han.