– Kampen om Oslofjorden har startet

Bestanden av kysttorsk i Oslofjorden har kollapset, og er på et historisk lavmål.

Derfor vil SV nå stoppe alt fiske av torsk i Indre Oslofjord. Også fritidsfiskerne må kaste torsken tilbake til havet hvis det er den de får på kroken.

Det betyr også at det lokale rekefisket står i fare, fordi fiskerne som henter opp reker i Drøbaksundet og nedover mot Horten, får med seg torsk som biprodukt i trålen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) sitter i næringskomiteen på Stortinget. Han tenker tilbake til 1800-tallet.

– Før industrifisket begynte tok man 30 kilos torsk i fjorden. Alt ligger til rette for å ta tilbake havet. Kampen om Oslofjorden har startet.

Saken skal opp i Stortinget 14. mai. Her finner du SVs forslag, Fiskerlaget Sørs svar og fiskeriministerens svar.

«Big, old, fat female»

Havforskningsinstituttet har fulgt med på den norske torskebestanden siden 1919. For man begynte å bli bekymret for lite torsk i havet allerede i 1880-årene.

– Men nå har det vært veldig dårlig siden år 2000, sier torskeforsker Sigurd Espeland.

Torskeforskeren forteller om verdens største torskebestand som holdt til utenfor Canada og som kollapset på 90-tallet. Da holdt de helt opp med å fiske torsk, og først nå 30 år etter kan forskerne se en merkbar økning.

I Tvedestrand er det et område der alt fiske er forbudt. Kommunen kom til Havforskningsinstituttet, som gikk til Direktoratet, som innførte totalforbud fra 2012.

– Det som er skjedd siden da i Tvedestrand, er ikke at det er blitt mer torsk, men eldre torsk i området. Det er også viktig. For i biologien har vi noe vi kaller «big, old, fat female», sier Sigurd Espeland.

Poenget er at i motsetning til mennesker, som slutter å vokse tidlig i livet og som slutter å få avkom omtrent midtveis, legger torskehunnen flere og flere egg jo eldre hun blir.

– Torskehunnen produserer en halv million egg per kilo kroppsvekt. Torsk fortsetter å vokse hele livet, den vokser bare langsommere mot slutten. Og den gyter helt til den dør.

«Ikke min skyld»

Det er mange årsaker til at torskebestanden går ned. Sprenging i Oslofjorden er én, varmere vann en annen. Flere årsaker og anbefalte tiltak har Havforskningsinstituttet beskrevet i rapporten «Fisken og Havet 2016».

– Hva er den viktigste årsaken?

– Jeg lurer på det jeg også, sier torskeforskeren.

– Det er mange årsaker. Alle vil at vi skal peke på en årsak, helst en som ikke har med dem selv å gjøre.

Arne Nævra (SV) representerer Buskerud på Stortinget. Han vil ha fortgang i å redde kysttorskbestanden.

– Det jeg er redd for er at alle skylder på alle: Det er i alle fall ikke den gruppa de representerer som er skyld i at kysttorsken har gått tilbake. Det er alle de andre, sier Arne Nævra.

Kyst- eller nordsjøtorsk?

Ifølge det lokale fiskarlaget er det ikke den truede kysttorsken de får i reketrålen, men nordsjøtorsk.

– Det kan dere se når dere kjøper fisk på kaia. Skinnet til den truede kysttorsken har samme brunrøde farge som tarebeltet, mens nordsjøtorsken er grå, sier Erlend Grimsrud, i Fiskerlaget Sør.

Det er ikke riktig så enkelt sier torskeforsker Sigurd Espeland på Havforskningsinstituttet.

– Det er ikke nødvendigvis slik at en grå torsk er en nordsjøtorsk. Den eneste måten å vite hvilken torsk man tar er å undersøke den genetisk.