Hopp til innhold

Rullestolbruker om å reise kollektivt: – Jeg blir frustrert og lei meg

Ødelagte lemmer på bussen, for lang avstand mellom T-banen og plattformen og trikker som man ikke kommer seg på. Det er kollektivhverdagen til en rullestolbruker i Oslo.

Carine Ødegaard

OPPGITT: Carine Ødegaard er lei av at det skal være så vanskelig å ta buss og bane for rullestolbrukere i Oslo. Hun har mye funksjon i armene, men ingen i beina.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Carine Ødegaard

OPTIMISTISK: Selv om Carine er oppgitt over Ruter er hun alltid optimistisk når hun skal prøve seg på kollektivtrafikken i Oslo.

Foto: Privat

– Jeg blir jo sint, frustrert og lei meg. Jeg forstår at ingen prøver å ødelegge for meg, men det er helt håpløst at det skal være så vanskelig, sier Carine Ødegaard.

Hun er 27 år og er fra Oslo. I fjor sommer datt hun og brakk nakken og fikk permanent skade på ryggmargen. Nå er hun avhengig av rullestol.

– Jeg har jo aldri tenkt på det før, at lemmene på bussen må fungere, eller at man må tråkke ekstra langt for å komme seg av på noen T-banestasjoner, men nå avgjør de hele reisehverdagen min.

Hun skriver på bloggen sin hvor håpløst det er å reise kollektivt etter at hun ble avhengig av rullestolen.

– Hele livssfilosofien min etter at jeg skadet meg er at jeg ikke vil at ting skal endre seg.

– Jeg vil at ting skal være som før ulykken, jeg vil holde endringene til et minimum, og da fortsetter man jo med det man er vant til, sier 27-åringen, til NRK.

Dro i stykker stolen

For to måneder siden fikk hun rullestolen sin ødelagt etter en tur med bussen.

– Lemmen funket ikke, så jeg prøvde å komme meg på bussen på egen hånd, men rullestolen satt fast i døra. Da kom bussjåføren for å hjelpe, men dro i stykker stolen, sier hun.

Etter at hun kom seg på bussen var stolen så ødelagt at hun ikke kunne komme seg videre, og det ble problemer da hun nærmet seg stasjonen hun skulle av på.

– Sjåføren prøvde å ordne transport, men fikk ikke gehør hos sentralen. Så da måtte jeg vente på gata i en time mens hjemmesykepleieren kjørte for å få tak i en ny rullestol til meg.

Hun er ikke imponert over dem som jobber på buss og bane i byen, men skjønner at de ikke vet hva de skal gjøre.

– De fleste sjåfører er hyggelige nok, de gjør det de kan for å hjelpe, men er ofte stressa. Sammenlignet med når jeg tok buss på Nesodden er det ikke mye hjelp å få i Oslo.

For da hun lå på Sunnaas sykehus tok hun ofte bussen og fikk mye mer hjelp.

Carine og Sigurd

FÅR HJELP: Carine Ødegaard bor på Løren i Oslo sammen med mannen Sigurd Øien.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Utstyret funker ofte ikke

Nå må hun klare seg selv, men det er ikke alltid like enkelt.

– Jeg har forsonet meg med at jeg ikke kan ta trikken, og avstanden mellom T-banen og plattformene er også skikkelig skumle av og til, men jeg kan klare det hvis jeg kjører den manuelle stolen, sier hun til NRK.

Men det største problemet er på bussen, som hun egentlig kan ta rett utenfor inngangsdøren sin på Løren i Oslo.

– Det som irriterer meg mest er at ting som skal fungere, ikke gjør det.

Bussene har lemmer som kan brettes ut hvis noen skal trille på eller av bussen, men disse kan både sitte fast, ha ødelagte hanker, eller ikke fungere av andre grunner.

– De sjekker jo sikkert bussen før de kjører, men hvorfor kan de ikke sjekke om lemmen fungerer, lurer hun på.

– Vil ha henne som passasjer

Anders Andersen

TRIST: Andreas Andersen fra Ruter synes det er trist å lese historien til Carine, og sier at alle sjåfører skal ha den riktige opplæringen slik at de skal kunne hjelpe rullestolbrukere.

Foto: Ruter

Kommunikasjonsrådgiver hos Ruter, Andreas Andersen, sier at det er vondt å lese Carines historie.

– Vi ønsker at vårt tilbud skal være tilgjengelig for alle, men som Carines historie viser så er ikke dette alltid tilfelle. Dette skal vi ikke slå oss til ro med, sier han til NRK

Han kan ikke svare på om lemmene burde vært sjekket før bussene blir tatt i bruk, men lover at Ruter jobber med å gjøre reisehverdagen enklere også for dem som sitter i rullestol.

– Vi kan derfor ikke garantere at alt vil bli feilfritt på kort tid, men vi kan garantere at vi skal gjøre så godt vi kan for å legge til rette.

Han understreker også at Ruter har klare forventninger til operatørene sine om at de skal ha opplæring med og håndtere rullestolbrukere.

– Dersom det er kunder som opplever å ikke komme med bussen eller andre problemer, så ber vi om at de tar kontakt med oss umiddelbart, avslutter han.

Får veldig mange klager

Magnhild Sørbotten

VIL HA TRYGG REISEHVERDAG: Magnhild Sørbotten er regionsleder i Norges Handikapforbund og sier at de får inn mange klager på dem som reiser med kollektivt i Oslo.

Foto: Norges Handicapforbund

Magnhild Sørbotten, regionleder i Norges Handikapforbund (NHF) i Oslo, forteller at Carines historie ikke er unik.

– Vi får veldig mange klager fra dem som prøver å reise kollektiv i Oslo. Mange har bare gitt opp og sitter hjemme i stedet, sier Sørbotten.

Spesielt T-banen er en veldig stor utfordring.

– En ting er at vanlige folk skal «mind the gap», men 12–17 cm med gleppe kombinert med tilsvarende avstand ned til perrongen kan for noen rullestolbrukere ha samme effekt som en to meter høy murvegg, forteller hun.

– En del tilkomstveier til perronger er så bratte at du skal jobbe hardt for å komme deg opp med rullator og rullstol, noen ganger er det livsfarlig bratt nedover.

Likevel er det bedre nå, enn før.

Har dialog med Ruter

– Det har blitt bedre, vi har kommet inn i noen utvalg hos Ruter, og merker at de har en holdningsendring når det kommer til å tilgjengelighet.

– Det er vanskelig å få fullt gjennomslag for universell utforming. Ruter tenker ofte at det er godt nok, selv om det ikke er tilgjengelig eller universelt utformet, sier regionslederen.

Til og med noen av de nye stasjonene er fortsatt en utfordring for rullestolbrukere.

– Det er tragisk at når man rehabiliterer en T-banestasjon så gjør man det for flere tiår. Og når de ikke er bra nok så blir man skuffa. Dessverre er ikke holdningsendringen gjennomgående nok for hele Ruter sin organisasjon.

Hun mener også at det hadde vært enklere hvis noen sjekket at lemmene fungerte før an tok i bruk bussen for dagen.

– Hadde det vært en stoppknapp som var ødelagt hadde den blitt fikset i løpet av kort tid, men lemmen er det ikke like mange som byr seg om.

Men mange i rullestol har TT-kort som betyr at de får turer med taxi iløpet av et år.

– Det skal ikke være sånn, og hvis hun for eksempel har 150 reiser i året så blir det en tur-retur reise hver femte dag. Det er ingen andre som ville klart seg med fritidsreise hver femte dag, forkalrer hun.

– Bør få lov til å ta kollektivt

Carine Ødegaard har også TT-kort slik at hun kan ta taxi dit hun vil.

– Det er mye jeg har måttet godta etter at jeg havnet i rullestolen, men hvis jeg vil ta kollektivt i hverdagen synes jeg at jeg skal få det.

– Dessuten må jeg planlegge turen hvis jeg skal ta taxi, for da må jeg ha med meg utstyret til det.

Hun tror ikke hun kommer til å tørre og ta bussen alene med det første. Likevel vil hun fortsette med følge, og satser på at det går bra. Men hun tror problemene er langt fra over.

– Det handler jo egentlig ikke om bare meg. Det er ikke greit at utstyret deres ikke virker. Kollektivtilbudet skal være for alle, sier hun.