Hopp til innhold

– Hvor mange skal bli slått ned før regjeringen gjør noe?

Halvannet år etter at Stortinget vedtok at transpersoner skulle få et strafferettslig vern, er de fortsatt ikke inkludert i hatparagrafen. Det bekymrer likestillingsombudet.

Regnbueflagget

TRANSPERSONER IKKE INKLUDERT: «Det tas sikte på å vurdere behovet for en lovendring» av hatparagrafen heter det i statsbudsjettet. Leder av Homonettverket i Arbeiderpartiet sier at regjeringen ikke tar stortingsflertallet på alvor med denne formuleringen.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

– Jeg ble veldig overrasket og bekymret. Dette er en endring som har vært etterspurt lenge. Det oppfattes som at man snur når man sier at man skal vurdere, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til NRK.

Hanne Inger Bjurstrøm

BEKYMRET: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm håper at formuleringen i statsbudsjettet er en feil.

Foto: Kim Saatvedt

Straffelovens paragraf 185 eller «hatparagrafen» som den oftest kalles, gir et ekstra vern til utsatte grupper. Transpersoner er ikke inkludert i hatparagrafen. Det er derfor vanskeligere for transpersoner å få hatefulle ytringer, trakassering og vold anerkjent som hatkriminalitet.

Endring av paragrafen har vært lovet lenge. I årets forslag til statsbudsjett heter det derimot at det tas «sikte på å vurdere behovet for en lovendring».

Bjurstrøm har sendt et brev til både justisdepartementet og kultur- og likestillingsdepartementet hvor hun spør om lovendringen er besluttet eller ikke. Foreløpig har hun ikke fått svar.

– Når man sier man skal vurdere denne endringen, så skaper det mye usikkerhet. Dette er ikke et stort og vanskelig lovarbeid. Det kan gjøres veldig enkelt, sier hun.

Blir ikke prioritert

NRK har tidligere fortalt Christine Jentoft sin historie som transperson. Hun har i flere år opplevd å bli hetset på nettet på grunn av sin kjønnsidentitet. Hun har gitt opp å anmelde hatefulle ytringer.

Christine Jentoft i sofaen

VIL BLI BESKYTTET: Christine Jentoft sier det er bedre om noen slår henne ned for å være lesbisk, istedenfor transkvinne. Da kan hun anmelde det som hatkriminalitet.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

– Når jeg holder taler og synliggjør mangelen i paragrafen, pleier jeg å si at om noen tenker å slå meg ned på vei herfra, så rop «jævla lesbe» fremfor «jævla transe». Da kan det ifølge loven regnes som hatkriminalitet, sier Jentoft til NRK.

Hun mener formuleringene i statsbudsjettet vitner om at endringen av loven ikke er en prioritet.

– Jeg opplever det som et tegn på at transpersoner og andre som bryter med normene for kjønn ikke blir prioritert. De har sagt det kommer svært lenge. Nå er dette på overtid for å gjøre ord til handling.

– Klønete formulert

I en e-post til NRK skriver justisdepartementet at:

– Formuleringen i statsbudsjettet må ikke forstås som noe annet enn at vi er i prosess med å følge opp det som regjeringen sendte på høring i 2018. Jeg vet at mange venter rastløst på at vi kommer i mål med arbeidet, men det er viktig at lovendringer er godt faglig gjennomarbeidet, skriver statssekretær Thor Kleppen Sættem.

Utover det ønsker ikke departementet å si noe.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt flere bekymringsmeldinger om formuleringen i budsjettet.

– Det er fint om vi kan lese ut fra formuleringen at dette er en ren formalitet, men det er i beste fall klønete formulert. Folk er nå bekymret for om en endring i det hele tatt kommer, sier Hanne Bjurstrøm.

Det var Arbeiderpartiet som fremmet forslaget om lovendring i 2018. Jon Reidar Øyan, leder av Homonettverket i Arbeiderpartiet, sier at formulering i statsbudsjettet er uakseptabel.

Jon Reidar Øyan (AP)

UAKSEPTABELT: Leder av Homonettverket i Arbeiderpartiet forstår ikke hvorfor det har tatt over halvannet år å endre hatparagrafen.

– Her viser regjeringen nok en gang at de ikke tar stortingsflertallet på alvor. Vårt vedtak gir ikke rom for å synse, sier Øyan til NRK.

Han mener at det er uforståelig at det har tatt over halvannet år å få endret hatparagrafen.

– Det vitner om en herlig mangel på kompetanse på høyt nivå. Hvor mange flere transpersoner skal bli slått ned før regjeringen agerer?