NRK fortalte i går om en 14 år gammel gutt som var millimeter fra å bli drapsmann på Grønland i Oslo i forrige uke. 14-åringen har på få år begått mer enn 70 lovbrudd.
Når gjerningspersonen er under 15 år, må politiet henlegge saken.
Mikal Bøckman knivstakk en mann som 21-åring, og var også nær ved å bli drapsmann, forteller han til NRK.
– Det var en tilfeldig kveld hvor noen kom og angrep meg, så brukte jeg kniven i selvforsvar. Men det er jeg som gikk med denne kniven og det er jeg som har lagt opp til at dette kunne skje. Og jeg har blitt dømt tidligere.
Han sier mange unge tyr til kriminalitet på grunn av en følelse av utenforskap.
– Det å ikke kunne delta i samfunnet på samme måte, ikke ha de samme feriene og kanskje ikke ha de samme fine klærne som de andre har, det dytter folk ut av fellesskapet og gjør at man lettere havner i kriminalitet. Som igjen gjør at man havner i et dårlig miljø, hvor vold er veldig vanlig. Alt dette henger sammen, sier han til NRK.
- Les også:
– Lever kaotiske liv
Når et barn begår alvorlig kriminalitet, oppstår ikke det av intet, mener barneombud Inga Bejer Engh.
– Det er barn som lever kaotiske liv, sånn at det å hjelpe dem krever kompetanse og innsats over tid.
Hun er bekymret for om ungdommene får tilstrekkelig hjelp til å forstå bakgrunnen for at de tyr til vold.
– Hvis de ikke får hjelp til å komme til bunns i hvorfor de har dette adferdsuttrykket, så tror jeg ikke vi klarer å hjelpe dem, sier hun.
Et manglende hjelpetilbud
Engh mener det er viktig med rammer for å komme i en posisjon hvor man kan hjelpe ungdommene.
Den nye regjeringen åpner opp for at flere barnevernsinstitusjoner kan få sperre inne barn som begår alvorlig kriminalitet.
– Jeg stusser litt på forslaget om flere lukkede institusjoner, for det som er enda viktigere er at myndighetene i større grad klarer å stable på beina et hjelpetilbud som vi ikke har i dag.
- Les også:
– Handler mye om psykisk helse
For Bøckman ble musikken redningen.
I dag rapper han under navnet Flexi Aukan og holder foredrag og skrivekurs for ungdommer, forteller han. Han har tro på å gi ungdom en følelse av fellesskap og mestring for ikke å ty til vold og kriminalitet.
– Det handler mye om psykisk helse. Man må få på plass psykologer som kan hjelpe unge. Mange kommer fra traumatiske hjemmesituasjoner, med både rus og andre ulike traumer. Jeg vet også at det er mange som kommer fra krigssituasjoner, forteller han.
Men å sperre unge inne bak lukkede dører har han lite tro på.
– Løsningen er i alle fall ikke å sperre folk inne med enda verre eller like ungdommer. Det vil bare avle frem en voldskultur og et nettverk som vi ikke ønsker.
– Det er mange ting som kan gjøres. Både å gi folk tilhørighet til samfunnet, men også hjelpe folk til å forstå seg selv og hvor problemene kommer fra.
- Les også: