– Gode medisiner tar ikke vekk selvforakt, fordommer og ignoranse

Walter Heidkampf har levd med hiv i 25 år. Han sier samfunnet må sette ned foten og si at hiv finnes, og at det er greit. Derfor mener han verdens aidsdag, som markeres mandag, må brukes til å bekjempe fordommer.

Walter Heidkampf

VIDEO: Se Walter Heidkampf dele sine tanke om å leve med HIV med programleder Christine Hope i «Det store symesterskapet» på NRK.

– Jeg tror ikke på å holde hemmeligheter for seg selv. Om det handler om det å være homo, hiv-positiv, eller tidligere narkotikaproblemer, så har ikke jeg problemer med å snakke om disse tingene, sier 54 år gamle Walter Heidkampf.

Walter Heidkampf fikk beskjeden om at han hadde hiv i 1989. Noe av det første han tenkte på var om han skulle fortelle om det, eller ikke. For hvordan ville venner, familie, tidligere sexpartnere og fremtidige sexpartnere reagere på det?

– Min misjon er åpenhet. Jeg er så overbevist om at åpenhet er den eneste måten å ha det bra med seg selv på, og å få samfunnet til å akseptere oss, sier Heidkampf

Ingen av hans nærmeste tok avstand fra han, slik han fryktet. Derfor bestemte 54 åringen, som er fra Karlstad i Sverige, om å dele sin historie med offentligheten i 1994.

– Jeg ikke ville at andre som fikk det skulle føle seg like alene som jeg gjorde. I Sverige på den tiden var det bare en person, en kjendis, som var åpen. Jeg ville vise at en vanlig svensk gutt fra landsbygda også kan leve med hiv, sier Heidkampf, som i dag bor i Oslo.

Vil bekjempe fordommer med verdens aidsdag

Han forteller at det i 1989 var vanskeligere å leve med hiv enn det er i dag. Det fantes ingen medisiner, og ordene hiv og aids var forbundet med død. Han ble fortalt at han hadde ti år igjen å leve. Nå er det annerledes. Hiv-smittede i Norge kan i dag leve et langt liv med gode medisiner.

Jeg er så overbevist om at åpenhet er den eneste måten å ha det bra med seg selv på

Walter Heidkampf

1. desember er verdens aidsdag. For Heidkampf handler den dagen om å bekjempe fordommer.

– Gode medisiner tar ikke vekk selvforakt, fordommer og ignoranse. Det er fortsatt et behov for å normalisere hiv. Så lenge vi som har hiv ikke tørr å være åpne, så kan fantasier og ideer om hvem som har hiv, og hvordan personer med hiv er, florere. De negative forestillingen kan få fotfeste. Det er også viktig å vise solidaritet og vise at vi ikke er alene. Samfunnet må sette ned foten og si at hivfinnes, personer med hiv finnes, og det er helt greit.

Han har selv blitt møtt med fordommer, men forteller at det ikke lenger går innpå han slik det gjorde i begynnelsen. Men da han ikke fikk delta på et kurs i personlig utvikling i Sverige i 2007 fordi han er hiv-positiv, ble han sint.

– De fikk for seg at jeg kunne smitte noen, fordi jeg kunne bli svett eller blø neseblod. Da anmeldte jeg de selvfølgelig. Den kampen vant jeg, sier han.

– Jeg er mer enn bare hiv

Walter Heidkampf

OGSÅ FOR DE MED HIV: Heidkampf ble kåret til Mr. Gay Norway 2009, og ble nummer sju i Mr. Gay World 2010. Han meldte seg på fordi han ville vise at det også var mulig for en person med HIV å være med i en slik konkurranse.

Foto: Erlend Aas / Scanpix/AFP

Heidkampf sin misjon om åpenhet er også blitt til hans levebrød. Jobbens hans er prosjektleder i Helseutvalget for bedre homohelse.

– Jeg pleier å si at jeg har gjort om sand til gull. Jeg har hiv, jeg er homofil, og jeg har tidligere hatt narkotikaproblemer. Det var ikke noe særlig å komme hjem til mine foreldre å fortelle om noen av disse tingene. Men jeg har brukt dette, så det er på en måte blitt til gull. Jeg kan nå bruke min erfaringer til å hjelpe andre mennesker.

Samtidig er han opptatt av at mennesker med hiv ikke bare må defineres av sin sykdom. Derfor har han blant annet deltatt i Mr. Gay Norway og Mr. Gay World. Han er også en av deltagerne i programmet «Det store symesterskapet» på NRK.

– Jeg er mer enn min hiv, og det er det jeg vil vise med å være med i for eksempel det «Det store symesterskapet». Jeg er også god til å sy.

– Hva tenker du om alle de som ikke ønsker å være åpne, som du er?

– Jeg har respekt og stor forståelse for at man velger å bo i "sitt skap" og leve mer eller mindre skjult. Samtidig forstår jeg ikke at de kan snakke om at det er så mye stigma og urettferdigheter. For hva kommer det av? Det kommer av at det er så mange av oss som velger å leve skjult. Vi må vise at vi finnes over alt, vi er alt fra fabrikkmedarbeidere til direktør-topper.