Idag er han byrådslederkandidat i Oslo. I 2011 var han partisekretær i Arbeiderpartiet. For Raymond Johansen er det en tung dag. Han kjenner selv på at fire år er kort tid, og vet at for de direkte rammede er dette en vanskelig dag som ripper opp i gamle sår. For fire år siden startet marerittet som han fort befant seg midt i.
Barn som lå og skrek
– Det var et sjokk. Vi hørte om skyting på Utøya og kastet oss i bilen.
Da bomben i regjeringskvartalet gikk av snakket han med en kollega på telefonen. Kollegaen var på Youngstorget, like ved regjeringskvartalet. Johansen hørte gjennom telefonen at bomben gikk av. Få timer senere, fikk han en tung oppgave med å drive en organisasjon i krise.
– På Sundvollen kom det busslass med barn. Det var det første som slo meg. At dette var barn. Mange hadde svømt fra Utøya. De var vettskremte.
Hele kvelden tilbragte han på Sundvollen. Han så barn og unge mennesker som lå og skrek.
– Det gikk kaldt nedover ryggen min
Da han skulle dra fra Sundvollen i ett-tiden den natten fikk han beskjed fra en politimann at antall døde kunne komme opp i over 80.
– Det gikk kaldt nedover ryggen min og jeg skjønte det forferdelige omfanget av denne terrorhandlingen.
Alt var uoversiktlig. De måtte finne ut hvor mange som hadde vært på Utøya, om noen hadde druknet på vei over fra øya til fastlandet, samtidig måtte partiets støtteapparat settes opp i hele landet for å få og gi informasjon.
– På partikontoret jobbet folk døgnet rundt. De så dødslistene med sine nærmeste venner mens de jobbet. Det var veldig sterkt.
Det tøffeste han har gjort
Partiet fikk hjelp av en krisepsykolog som gav dem råd om mange viktig avgjørelser.
– Alt fra om de blodige klærne og teltene som lå på Utøya skulle brennes eller gis til de etterlatte, hva vi skulle si i begravelsene og hva vi skulle si da vi ringte de etterlatte.
Å ringe foreldrene til de drepte barna var trolig det tøffeste han gjorde, sier han i dag.
– Jeg ringte til familiene for å kondolere på vegne av Arbeiderpartiet.
Foreldre han ringte hadde mistet sine barn som var så unge som 15 år. Barn som var like gamle som hans egne.
– De har mistet hele sin fremtid. Det må vi minnes idag. Vi må tenke på de etterlatte. Fortsatt er det bare kort tid siden. Det er bare fire år siden denne forferdelige terroren rammet Norge, AUF og Arbeiderpartiet.
- LES OGSÅ:
