NRK Meny
Normal

– Det viktigste er å formidle til jenter at det er hjelp å få

Krisesentrene tar imot unge kvinner som er utsatt for æresrelatert vold og hjelper dem til å leve på skjult adresse.

Inger Lise Walmsness Larsen

LEVER PÅ SKJULT ADRESSE: Inger-Lise Walmsness Larsen, Oslo Krisesenter hjelper unge kvinner som trenger å flykte fra vold.

Foto: Iram Ansari / NRK

Denne måneden ble ei 18 år gammel kvinne innlagt på sykehus med stikkskader. Mor, far og fire søsken er siktet for drapsforsøk eller medvirkning til drapsforsøk. Politiet mistenker at det var familiens ære som skulle gjenopprettes.

– For oss er ikke saker som den på Oppegård ukjente. Vi kjenner denne gruppa godt, og vi vet at de kan leve i ekstrem fare, sier Inger-Lise Walmsness Larsen, daglig leder Oslo Krisesenter.

Det viktigste er å få formidlet til jenter at det er hjelp å få.

Inger-Lise Walmsness Larsen, Oslo Krisesenter.

Lærere hjelper elever

– De fleste som kommer til oss, har levd med ekstrem kontroll og i isolasjon. De har fått lov til å gå på skolen, og det er det. Så er det rett hjem. Det er ikke noe eget liv.

Inger-Lise Walmsness Larsen sier at mange kommer når det blir snakk om giftemål som de ikke har lyst til selv, flest jenter, noen gutter. De fleste har levd med vold hele livet. Men det er først når de når en viss alder at de skjønner det ikke er sånn det skal være.

De fleste som kommer til Krisesenteret i Oslo for æresrelatert vold, er mellom 18 og 20 år.

– Barnevernet har vært inne i mange av disse familiene uten at de har avdekket hva ungdommene er utsatt for.

Noen ganger tar det lang tid før jenta er klar for å gjøre det vanskelige valget å forlate familien sin.

Inger-Lise Walmsness Larsen, Oslo Krisesenter.

Bor i og utenfor kollektiv

Ofte er det en lærer som hjelper eleven sin frem til Krisesenteret. Der får jenta eget rom og blir tatt vare på til «Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse» etter en trusselvurdering av politiet vurderer om de er i målgruppen for å få plass i bokollektivene som krisentrene driver.

Kompetanseteamet har hjulpet 338 personer inn i bokollektiv fra nyttår til 31. august 2017. De fleste av disse sakene dreier seg om æresrelatert vold.

Ikke alle som trenger hjelp bort fra æresrelatert vold, bor i bokollektiv.

Ifølge Kripos tall fra september 2017 bor 439 personer på adressesperre kode 6, det vil si en strengt hemmelig adresse. Vold i nære relasjoner er bakgrunnen for mer enn 50 prosent av sakene. Æresrelatert vold er erfaringsvis den nest største kategorien.

– Noen føler at de har får nok oppfølging fra politiet og synes de klarer seg greit uten bokollektiv. De kan bo alene eller de kan ha andre å bo med som de vil forsvinne under jorden med, sier Frode Larsen i Kripos.

Får hjelp til å lære å ta valg

For alle ligger det mye ambivalens i valget om å forlate familien sin.

– De rømmer jo fra foreldrene sine, som de også er glad i. Vi snakker mye om familien og om savn. Savnet etter familien, og ikke minst ansvaret for småsøsken, sier Inger-Lise Walmness Larsen, Oslo Krisesenter.

– Hva gjør det med et menneske, du har en tilknytning med en familie, samtidig skjønner du at den familien ikke er bra for deg?

– Det er mange som skjønner at hvis de skal leve uten foreldrene så må de leve med savnet. Hvis de skulle flytte tilbake igjen, ville det bety mye for resten av livet. Det er dette vi arbeider med å få dem til å se. Vi overtar ikke en kontrollerende rolle.

De unge kvinnene som bor i bokollektiv, bor der i omtrent ni måneder. Da må de lære å ta egne avgjørelser.

– Vi jobber mye med at de skal forstå konsekvensene av valgene de nå tar. For hittil har det vært noen som har bestemt for dem, hva de skal tenke, hva de skal gjøre, hvor de skal gå.