NRK Meny
Normal

– Barna kan fort bli glemt i alt kaoset

Syria er det krigsområdet hvor barn blir hardest rammet. Mange barn flykter til Nord-Irak, der Oslo-mannen Magnus Boutera forsøker å hjelpe dem.

Ungdommer på vei inn I et av UNCEF's barnesentre

BARNESENTER: Slik ser barnesentrene til Unicef ut. Her er en gjeng ungdommer på vei inn.

Foto: Magnus Boutera / Privat

Magnus T. Boutera

NAV SJEF: Til vanlig jobber på NAV i Oslo.

Foto: Henriette Mordt / NRK

– Med en gang de har registrert seg, så begynner kampen. Foreldrene skal finne ut hvor de skal gå for å finne mat, hvor de skal bo, hvordan de skal få klær, hvem de skal gå til når de trenger lege. Det er tøft å reetablere seg i en så kompleks situasjon, sier Magnus Boutera.

Egentlig jobber han som avdelingsleder i et Nav-kontor i Oslo. Men siden september 2013 har han vært utlånt av Flyktninghjelpens beredskapsstyrke Norcap til FN i Nord-Irak, der han har ansvar for å ta vare på barn i fire syriske flyktningleire.

– Barna blir gjerne litt glemt i alt kaoset, forteller han.

Barn i Syria er hardest rammet

Han har vært hjemme i Oslo en uke nå, men allerede søndag setter han seg på et fly for å komme seg tilbake til Nord-Irak. Til byen Erbil, der han holder til.

– Jeg blir preget av en menneskeskjebne og en sterk historie, uavhengig av om jeg møter de som klienter hos Nav eller i en leir i Nord-Irak. Det er umulig å sammenligne de to verdenene, forklarer han.

I Nord-Irak jobber han med syriske barna, som ifølge en ny oversikt fra Flyktninghjelpen, er hardest rammet av krig.

Over 9 millioner mennesker er på flykt fra Syria og rundt halvparten av disse er barn. I flyktningleirene i Nord-Irak bor det rundt 150 000 mennesker.

Saken fortsetter under bildet.

Syriske barn på filmfestivalen i Dohuk

NYTTÅR: Her holder Magnus en tale i forbindelse med nyttårsfest i Domiz, den største leiren i Nord-Irak.

Foto: Privat

Hvem har det verst?

I leirene er jobben hans å sørge for at barn som kommer til en leir for første gang får det de trenger. Deretter sørge for den videre oppfølgingen av barnet. Mye av kontakten med barna foregår på ulike barnesentre bygget av Unicef og andre humanitære organisasjoner.

Mange av barna kommer alene til Irak. Mange av barna har egne traumer, og mange av barna har foreldre som sliter med traumer. Da må de lære å mestre hverdagen i en leir, og lære seg å takle angsten og redselen. Hvordan skal de klare å gå på skole når de er redde? Hvordan skal de fungere som en familie?

– Det er jo sånn, satt på spissen, at de som har det verst får hjelp først, sier Magnus Boutera.

De yngste barna som kommer alene blir oftest satt i kontakt med slektninger, mens unge enslige mindreårige får egne telt og en fadder som skal følge de opp.

Frykter ungdom skal bli rekruttert i krig

En stor del jobben til Magnus Boutera, og hans kolleger, er å spre informasjon og å jobbe med holdningene til barn og foreldre. Frykten er at barna skal bli utnyttet i jobbsituasjoner, tvangsgiftet eller bli rekruttert til å reise tilbake til Syria for å krige.

Ved å holde diskusjonsgrupper, undervisningsopplegg og samtaler med både barn og voksne håper de det kan være med på å forebygge at det skjer.

– Når 5, 5 millioner barn under 18 år må oppleve krig, hva gjør det med den generasjonen? De har mistet hjemmene sine, de har opplevd drap. Hva gjør det med empatiene og emosjonen til disse barna?

– Når disse barna en gang møter de utfordringene vi tar opp hos oss, så håper vi kanskje de er bedre rustet til å ta gode avgjørelser, forklarer han.

Diskusjonsgruppe

VÆPNET KONFLIKT: Her er flere barn samlet for å snakke om hvordan barn og voksne kan motvirke rekruttering til væpnede konflikter.

Foto: Magnus Boutera / Privat