– Alle kommuner trenger ikke å ligne på Oslo

I store deler av landet krangles det om hvor høyt det skal være lov å bygge. Flere frykter at særpreget forsvinner.

Barcode

BARCODE: I hovedstaden er det høyhus tett i tett, som her i Barcode. Men trenger alle småbyer og tettsteder slike høyhus?

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Hamar, Voss, Stavanger, Molde, Horten – listen er lang over steder hvor høyhus er en del av årets valgkamp.

På Lillehammer krangles det om bygninger skal kunne overstige tre etasjer, mens på Eidsvoll krangler de om 14 etasjer.

Og et helt ferskt eksempel finnes på Årnes i Nes i Akershus, der det akkurat nå bygges et sju etasjes høyt leilighetsbygg midt i sentrum. Bygget har fått navnet Årneskvartalet.

– Ingen grunn til at alle skal ligne på Oslo

Ali Reza Nouri

Ali Reza Nouri (SV) er bekymret for særpreget i kommunen.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

Foreløpig er det omdiskuterte bygget et stort hull i bakken, der arbeidere i oransje arbeidsklær og en gravemaskin driver med grunnarbeider.

Men når Årneskvartalet står ferdig vil det blir tre etasjer høyere enn det som har vært lov. Sånt blir det uenigheter av.

– Det vil bli et dominerende bygg, som vil legge premisset for hvordan Årnes vil utvikle seg videre, sier Ali Reza Nouri (SV).

Ordførerkandidaten i Nes er redd bygget skal sette den gamle trehusbebyggelsen i skyggen, og at tettstedet skal miste sitt særpreg.

– Det er ingen grunn til at Nes, Sørum, Ullensaker, Skedsmo, alle skal begynne å ligne på hverandre, og begynne å ligne på Oslo.

Byggeplassen for det som skal bli Årneskvartalet

På denne byggeplassen er de i gang med å reise det sju etasjer høye bygget som skal bli Årneskvartalet.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

– Lønner seg å bygge høyt

Men tilhengerne av bygget, som Frps Tove Nyhus, mener derimot bygget vil bringe forretninger og liv til sentrum.

Frps Tove Nyhus

Tove Nyhus (Frp) tror Årneskvartalet vil skape byliv.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

– Vi ønsker å fremstå som en ja-kommune. Da er det viktig at det skjer noe på Årnes. Mange etterlyser det, og da må vi si ja til de som ønsker å bidra med noe her.

Staten forventer også at det skal bygges høyt og tett nær kollektivknutepunkter i kommunene rundt Oslo. Det er blant annet for at folk skal bo slik at de kan gå til toget, fremfor å kjøre bil.

Det er i tillegg mer attraktivt for utbyggere å bygge høye bygninger i sentrum, forklarer by- og regionsforsker ved OsloMet, Gro Sandkjær Hanssen.

– Det lønner seg alltid å bygge i høyden ved kollektivknutepunkter. Da øker tomteprisene, sier hun.

Øysteins Grenis fremfører sin egenkomponerte protestsang mot høyblokk bebyggelse på Nedre Grefsen.

Folk på Grefsen gikk de til kamp i 2017, da beboerne oppdaget av villastrøket var omregulert til blokkbebyggelse. Øystein Greni, som bor der, kastet seg på med en protestsang.

Vil bevare trehusene

Gro Sandkjær Hanssen
Foto: Else Karine Archer / NRK

Sandkjær Hanssen mener de positive sidene ved å bygge boliger og næringsbygg i sentrum er bedre byliv og en møteplass for folk.

Men hun mener også at kommunene må stille krav om at gammel trehusbebyggelse blir bevart.

– Det er viktig å bevare det lokale særpreget. Nye bygninger må tilpasses dette.

SVs ordførerkandidat i Nes har ikke mye tro på at Årneskvartalet vil gi et bedre byliv, selv om de to nederste etasjene er forbeholdt butikker og næring.

– Mye av særpreget forsvinner, og det vil overraske meg om dette bygget vil bidra til noe særlig næringsutvikling, sier Ali Reza Nouri (SV).

Lurer du på hva partiene i din kommune mener om høyhus? Ta vår valgomat!

Det bør bygges høyere og tettere ved kol­lek­tiv­knute­punk­ter, også i en del typiske små­hus­om­rå­der.