NRK Meny
Normal

80-åring med hjerteinfarkt fikk ikke hjelp

Til tross for hjerteinfarkt og blodpropp ble det ikke slått alarm da Brit-Toril Lundts 80 år gamle mor utløste trygghetsalarmen. I stedet fikk moren beskjed om å vente til hjemmetjenesten kom flere timer senere.

Bjørg Ødegård og Brit-Toril Lundt

FIKK IKKE HJELP: Brit-Toril Lundt (t.h.) er opprørt over at moren ikke fikk hjelpen hun trengte da hun trykket på knappen. Her er moren fotografert utenfor boligen på Rødtvet i Oslo i 2014.

Foto: Privat/Hanne Roald (NRK)

– Jeg syns det var for dårlig. Det ligger jo i navnet trygghetsalarm at det skal være trygt. Dette viser at systemet med trygghetsalarmer ikke fungerer bra nok, sier Brit-Toril Lundt.

Moren, som bodde alene i en leilighet i bydel Grorud i Oslo frem til hun døde i mars i år, var svært skrøpelig og hadde hatt flere hjerteinfarkt. Trygghetsalarmen skulle sikre at 80-åringen fikk hjelp hvis hun trengte det, men det var ikke tilfellet.

– Heldigvis ringte moren min til søsteren min som tilfeldigvis var i nærheten. Da hun fant moren vår hjemme, så hun med en gang at noe var galt, sier Lundt.

Søsteren ringte 113, og like etter ble moren akuttinnlagt på sykehus og operert. Hun hadde hatt et kraftig hjerteinfarkt.

Alarmsentralen til SOS international

RINGES OPP: Når man utløser trygghetsalarmen kobles det opp en samtale med en operatør på alarmsentralen hos SOS international. De snakker med den som har utløst alarmen og prøver å finne ut hva som foregår.

Foto: Nadir Alam / NRK

Fikk sparken

Rune Thorsteinsen, avdelingsleder i SOS International

Rune Thorsteinsen, avdelingsleder i SOS international.

Foto: Nadir Alam / NRK

I Oslo kommune har rundt 9700 personer trygghetsalarm. Mange av disse er eldre som fortsatt bor hjemme.

Alarmen er bærbar og ved å trykke på en knapp kommer man i direkte kontakt med en operatør på alarmsentralen. Disse vurderer deretter hva som skal gjøres.

I Oslo kommune er det selskapet SOS international som leverer trygghetsalarmer og følger opp henvendelser fra brukere.

Avdelingsleder Rune Thorsteinsen beklager det som skjedde med Bjørg Ødegård og sier det allerede har fått store konsekvenser. Før hendelsen ble referanser sjekket og nyansatte gikk gjennom opplæringsprogram og en fagtest. Nå skjerpes kravene.

– Vi har avsluttet arbeidsforholdet til den ansatte som tok imot alarmoppkallingen. Vi har også revidert fagtesten og gjør den litt skarpere. Vi går også gjennom rutinene for ansettelser og ser om det er noe der vi kan ha oversett, sier Thorsteinsen.

Bjørg Ødegård

BODDE HJEMME: De siste årene før Bjørg Ødegård døde i mars, var preget av sykdom. Likevel måtte hun bo hjemme i leiligheten sin på Rødtvet i Oslo. Trygghetsalarmen skulle sørge for trygghet. Her er hun fotografert ved hytta på Dagali i Buskerud før formen ble på det dårligste.

Foto: Privat

– For få klager

Aud Kvalbein

Aud Kvalbein, byråd for eldre og sosiale tjenester i Oslo.

Foto: nyebilder.no

Alarmsentralen mottar årlig omtrent 100 000 oppringninger og har om lag 15 000 utrykninger. Ifølge kommunen får de bare inn rundt én klage i året.

– Vi oppfordrer alle som er misfornøyde med tjenestene til å klage, ikke bare på dette området, men også på andre. Det er slik vi kan forbedre tjenestene, sier eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF).

Brit-Toril Lundt tror mørketallene er store.

– Jeg tror ikke eldre mennesker med svak helse har overskudd til å klage, de har bare overskudd til det mest nødvendige i hverdagen, og pårørende har også mye annet å holde på med, sier hun.

Eldrebyråden sier de ikke har bedt selskapet endre rutinene sine etter hendelsen, men byrådet har meldt saken inn til Fylkesmannen.