– Jernbanelinjene hang i løse luften

Fire personer ombord på Drøbaksbussen mistet livet. En person på toget ble så sjokkert over det han så at han fikk hjerteinfarkt og døde.

Det er i år 60 år siden ti mål raste ut, da Bekkelagsraset tok med seg både Mosseveien og jernbanelinjen.

– Jeg var egentlig ikke redd, det var mer sensasjonelt, forteller Ragnvald Hansen, som var ni år i 1953.

På vei til skolen møtte han på en stor jordvoll. Det var ytterkanten av raset som hadde gått bare minutter før han kom dit. Han ble stoppet av noen voksne og fikk ikke lov til å gå videre til skolen.

– Men jeg snek med bort til en kamerat som bodde ved veien, og vi snek oss videre gjennom noen private hager og kom oss tilslutt på skolen.

Der ventet lærerinnen som leste eventyr for de få som kom på skolen denne dagen.

– Jeg husker ikke så mye av det eventyret. Men jeg husker vi ble permittert etter en time, og fikk gå hjem.

Artikkelen fortsetter under bildet

Utrolig at ikke flere omkom

Ragnvald Hansen er svært lokalhistorisk interessert og forteller om hvordan det så ut på stedet da han kom dit.

– Mosseveien var sklidd ut, og Drøbaksbussen lå knust under raset. Jeg husker det var flere biler og en varebil som var tippet over av raset.

Han tror det var flaks som gjorde at flere ikke døde. For bare ett minutt før raset gikk toget sørfra fra Nordstrand stasjon. Det ble heldigvis stoppet om lag 60 meter fra raskanten, men hadde toget kommet i raset kunne mange flere ha omkommet.

– Jernbanelinjene hang i løse luften som en slynge ned langs fjellsiden, husker jeg.

Et lydløst ras

Raset gikk i forbindelse med utbedringsarbeid på Mosseveien. Det hadde vært gravd i grunnen der både da jernbanen og Mosseveien ble bygd, men det hadde stort sett gått fint.

Det var egentlig et lite arbeid som utløste raset, men når grunnen igjen ble forstyrra seg det om lag 10 mål store flaket ut. Fordi grunnen bestod av kvikkleire var raset helt lydløst.

– Det var mye som måtte ryddes etter raset, sier Hansen.

I 1953 var dette hovedfartsåren inn til Oslo sørfra og østfra. Så dette ga store konsekvenser, og all trafikk fra Østfold og Sverige ble ramma. Det ble etablert reserveløsninger over Ekeberg, men det var veien absolutt ikke disponert for.

NSB jobbet intens for å få jernbanen opp igjen, og i løpet av 17 dager klarte de å sprenge ut en ny trasé og åpnet ett spor.

Ifølge Filmavisen fra 1953 ble det jobbet natt og dag, med tre skift om dagen av over 100 menn for å reparere skadene som raset hadde ført med seg.

Ikke helt ufarlig grunn

Norsk Geoteknisk Institutt ble grunnlagt samme samme år, og Bekkelagsraset var det aller første kvikkeleireskredet de fikk studert nøye.

Teknisk ekspert ved Norsk Geoteknisk Institutt, Kjell Karlsrud, forteller at instituttet lærte mye om kvikkleire fra netopp dette raset.

Selv om han ikke jobbet der på den tiden, husker han raset på en annen måte.

– Min mor hadde en veldig god venninne, og hennes mann var faktisk på toget da dette raste. Det var han som fikk hjerteinfarkt, og indirekte døde av dette raset, sier Karlsrud.

Ifølge han ble kvikkleiregrunnen i området stabilisert med salt etter raset, men er fortsatt ikke helt stabilt, den dag i dag.

– Likevel er det ikke grunn til bekymring om en ikke gjør inngrep på stedet, sier Karlsrud.