Tidenes største sivile katastrofeøvelse i en by avvikles i Oslo tirsdag og onsdag denne uka.
Terroranslagene mot mål i Madrid og London danner bakgrunnen for en storstilt katastrofeøvelse i Oslo tirsdag og onsdag.
I 30 timer sammenhengende skal 3.000 nøkkelpersoner teste kriseberedskap og evne til krisehåndtering i kjølvannet av terroranslag mot tre ulike mål i Oslo:
Stortingets T-banestasjon, tog på Oslo S og Harald Hårdrådes plass er rammet av terroren.
Politiet har sperret av et område i sentrum og bruker gassmasker. Det er meldt om eksplosjoner ved Stortinget T-banestasjon og Oslo sentralbanestasjon.
T-banen sto lenge på grunn av terrorøvelsen, men den skal nå være i gang igjen.
5000 vil delta
Mer enn 5.000 mennesker fra 40 ulike organisasjoner, blant annet NRK, vil delta direkte i øvelsen som varer i 30 timer fra tirsdag til onsdag.
- Dette er en katastrofeøvelse. Denne gang er et terrorangrep den utløsende årsaken. En annen gang kan det være andre utløsende årsaker, for eksempel naturkatastrofer, sier direktør Jon Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Jon Lea (DBS) var Østlandssendingens lunsjgjest mandag. Han har ansvar for øvelsen, og var svært spent dagen før øvelsen.
Han forteller at øvelsen har vært planlagt i nærmere et år og at om lag 2.000 personer vil være med å spille roller som skadde, pårørende og journalister.
I tillegg kommer flere tusen personer som er på jobb og skal gjøre det de vil måtte gjøre i virkeligheten, dersom katastrofen skulle ramme.
Flere av NRKs journalister og fotografer deltar i øvelsen og skal dekke nyheten som de ville gjort det om noe slikt hadde skjedd i virkeligheten.
- Mye av det som skal trenes er lagene bak frontlinjen. Hvordan kommuniserer de? Hvordan fattes beslutningene? Klarer vi å håndtere en katastrofe av et slikt omfang?, sier Lea.
Transportnettet i Oslo rammes
Han vil ikke ut med når eller hvor terroranslaget rammer, fordi det skal komme overraskende på de involverte. Men han sier så mye at det skjer innenfor transportsystemet.
Sannsynligvis dreier det seg om et bombeangrep på transportnettverket: T-bane, tog og vei.
Øvelsen skjer på tre plan. Det første er selve skadestedet.
- Der skal vi teste dem som kommer i befatning med skadde og omkomne, og som skal redde liv. Det andre feltet er de som arbeider bak førstelinjen, for eksempel sykehus som skal ta imot et stort antall skadde mennesker. Det tredje feltet er de som skal ta de strategiske beslutningene, og det strekker seg helt inn i regjeringen.
Så regjeringen vil være involvert i øvelsen?
- Ja, det vil den. Det tillegges øvelsen. Vi har en del nyetablerte ordninger for sentral krisehåndtering som også vil bli øvd.
Blir mye blålys og sirener
Selv om tidspunkt og steder er lagt slik at Oslos befolkning ikke skal merke så mye, vil de som kommer i befatning med øvelsesstedene merke katastrofeøvelsen. Det vil bli blålys og sirener.
Publikum skal ikke foreta seg noe.
- De skal bare være glade for at vi øver, sier Lea.
Øvelse Oslo 2006 ble bestilt av Justisdepartementet for to år siden, etter terroranslagene i Madrid og London, der T-bane og tog ble rammet.
Hensikten med øvelsen er å øve samfunnets evne og kapasitet til å håndtere konsekvensene av et omfattende terroranslag på alle nivåer.
For øvingsformålet er det uinteressant hvem som står bak terroren, og derfor er det ikke definert noen spesiell gruppering eller miljø.
I fjor var det øvelse i Finnmark
I fjor fant det sted en stor katastrofeøvelse i Finnmark, der fokuset var redningstjeneste, håndtering av forurensing med utgangspunkt i ressurssituasjonen i Nordområdene og det sivilmilitære samarbeidet.
Dette var en internasjonal øvelse der blant andre Sverige, Finland Russland og Storbritania deltok.
Lea forteller at både regjeringen og Justisdepartementer er opptatt av at det øves på store hendelser med jevne mellomrom.
Så slike øvelser kommer til å bli avviklet andre steder i landet også?
- Helt sikkert. Der vil det kunne være andre hendinger som er utløsende årsak, etter en vurdering av hva det er fornuftig å trene på.
Ifølge DSB-direktøren er perioden før og etter de to dagene øvelsen vil vare, vel så viktig som selve øvelsesdagene. I forkant av øvelsen har det vært en rekke møter og kontakt mellom de ulike instansene som skal koordinere og samarbeide under katastrofeøvelsen.
