- Rock er noe tøys!

Den var det Per Harald Hartvik, mer kjent som Rocke-Pelle som stod bak.

To år forut for dette hadde imidlertid Oslo sine første rockeopptøyer da filmen Vend dem ikke ryggen, med blant andre sanger som Rock around the clock, ble vist på Sentrum kino.

Rocke-revolusjon over natta

HØR: Lunsjintervju med Odd Skårberg

Arbeiderbladet snakket da med flere ungdommer i alderen 15 til 21 år som mente opprøret bare var noe tøys. De fortalte blant annet at: "Osloungdommen har fine muligheter, men det streifer bråkmakere omkring."

Men rockens inntog i Norge var allikevel ikke til å stoppe. Ungdommen måtte selv ta seg av den kulturelle moderniseringen av Norge, og rock'n roll-revolusjonen skjedde over natta.

Odd Skårberg, som har tatt doktorgrad på perioden 1955-60, kan fortelle at Rocke-Pelles singel ble, som de andre på denne tida, ingen stor salgssuksess.

- Men det var viktig også for oss her oppe å kaste oss på rockebølgen.

Rockemester på Jordal Amfi

Roald Stensby rakk å bli rockestjerne da han i 1959 vant Norgesmesterskapet og til slutt nordisk mesterskap i Rock på Jordal Amfi samme år.

- Det er morsomt at det børstes støv av historien. Vi var jo amatører, eneste ambisjonen vi hadde var egentlig å bare ha det gøy.

Han innrømmer at de også spilte litt for å få jentene til å skrike.

Utseendet med seg

Skårberg forteller at det var mange rockere rundt om i landet, men i likhet med i dag ble det større fokus på Oslo.

- Lik dagens idol var det de beste som ble plukket ut. Og selvfølgelig hjalp det å ha utseende med seg, som Stensby hadde. Han lignet litt på Elvis.

- Det var et meget profesjonelt PR-opplegg, forteller Stensby.

- De hadde fått med seg det som skjedde i statene. De lå foran på PR-siden, alt fra fremtreden, presse, antrekk, hvor man jobbet og lignende var innenfor smale rammer.

Han innrømmer at det i stor grad handlet om å selge et show, spesielt etter seieren på Jordal Amfi.

- Lite musikalsk med gitarknusing

Når det kommer til gitarknusingen på scenen var det ikke et virkemiddel han gjerne selv ville ta i bruk.

- Jeg synes ikke denne knusingen er så veldig musikalsk, men rent visuelt så var nok det litt arti å se på. Jeg brukte det i det siste nummeret, og eneste grunnen til at jeg hadde en gitar rundt halsen var nok å knuse den.

Men han forteller at opptredenen ikke var videre vellykket. Da han skulle slå instrumentet i betongen spratt den bare tilbake.

- Jeg måtte tilslutt krabbe til kanten av Jordal Amfi, for å prøve å knuse den i bakken. Men gitaren, den falt ikke fra hverandre før jeg kom til garderoben, ler han.

Rockepakke fra Hollywood

- Skrikene fra våre foreldre bekreftet at dette var noe vi skulle henge oss på. Og generasjonskløften ble stor da Bill Haley og Elvis entret scenen. Det ble veldig markert den gang, i og med at musikken kom så konkret og hurtig inn i bildet.

Han forteller at Hollywood hadde skreddersydd en hel pakke i rockens navn med filmen Vend dem ikke ryggen, eller Blackboard Jungle, som var originaltittelen. Noe som gikk rett hjem hos ungdommene.

- Det var så mye knyttet til det fenomenet. Klær, blader, filmer, grammofonplater. Roald ble jo stjerne, sier Skårberg.

- Ja, det var tider det, innrømmer rockeren selv.

En tradisjonell rocker

Vokalistkarrieren ble imidlertid kortvarig. Ifølge Stensby selv fristet tilværelsen mindre når spillingen ble til jobbing.

- Det var ikke like attraktivt. En måtte tenke på utdannelse, yrke og familie. Jeg var nok veldig tradisjonell egentlig. Dessuten var man jo voksen da man nådde tyve-årene den gang.

Stensby forklarer at språket i vokalistframføringene ikke kom i første rekke.

- Da jeg fikk velge mellom engelsk og sløyd på skolen var valget lett. Min mor fikk en hel del fine treplater, men rockesangen overbeviser nok ikke helt når det kommer til språket, innrømmer han.