Hopp til innhold

11 000 landssvikdommer er åpnet

Siden Landssvikarkivet etter andre verdenskrig åpnet for innsyn ved årsskiftet 2015, har mer enn 11 000 saksmapper blitt åpnet. Mappa til Fritjof og Anna inneholdt overraskelser for familien.

Farfar og Fritjof
Foto: Avfotografert fra album

Fritjof

Fritjof sang i kor i Båtsfjord.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Radiodokumentaren «Vi snakket ikke om at onkel Fritjof var nazist» er historien om min familie - om onkel Fritjof og tante Anna, og farfar. For to generasjoner siden meldte Fritjof seg inn i Nasjonal Samling.

– Hvordan snakket dere i familien om at Fritjof hadde vært med i NS?

– Det ble ikke nevnt! Det var ei skam! sier Lars Martinsen.

Pappa var 13 år da onkelen hans, Fritjof meldte seg inn i Nasjonal Samling i Båtsfjord.

Det var ingen som nevnte det. Jeg snakket aldri med Fritjof om det der. Jeg syns det var for pinlig å ta det opp med ham.

Landssvikarkivet åpnet for innsyn

Erland Pettersen

Erland Pettersen, Riksarkivet.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Det er ikke bare min familie som har fått ny informasjon om hva som skjedde under krigen.

Siden Landssvikarkivet ble åpent ved årsskiftet 2015 har flere tusen mennesker reist til Riksarkivet for å få utlevert grå pappbokser med svar. Noen er forskere, de fleste leter etter informasjon om et familiemedlem.

– Det er etterkommere etter personer som ble etterforsket for landssvik som gjerne vil vite: Hva var det med bestefar, hva var det med tante. Men det kan også være etterkommere som var på den andre siden, altså ofre: Hva var det med vedkommende som torturerte bestefar, sier Erland Pettersen i Riksarkivet.

Kommer gråtende ut av lesesalen

11 867 saker er vurdert. Av de er 10 609 saker utlevert i sin helhet, mens i de andre sakene har det vært enkeltdokumenter som inneholder informasjon som fortsatt er taushetsbelagt. Det kan være informasjon om adopsjon, helseopplysninger eller barnevern.

Erland Pettersen sier at når det har gått to generasjoner siden hendelsene, er det mange av de som åpner dokumentboksene som ikke har et så direkte forhold til det de finner.

– De kan ta det mer akademisk, at oj, dette er interessant. Nå lærer jeg noe. Mens andre kan ha hørt at bestefar bare drev med økonomisk landssvik, men så har han drevet med tortur mot enkeltpersoner. Det har vært noen personer som har kommet gråtende ut av lesesalen.

Vi snakket ikke om at onkel Fritjof var nazist

Dokumentaren «Vi snakket ikke om at onkel Fritjof var nazist» blir sendt på NRK P2 lørdag 28. januar etter Dagsnytt klokka 10.00.

Fritjof var så glad i musikk. Anna var nervøs. Vi husker mennesker forskjellig. Vi trekker ut egenskaper som vi tolker resten gjennom. Hvem sine historier er det vi hører på?

At alle kan dra til Riksarkivet og lese i Landssvikarkivet, man trenger ikke være i slekt.

Hvis du undersøke om en person fikk en dom etter andre verdenskrig, sender du e-post til riksarkivet@arkivverket.no med navn og fødselsår på den du vil lese om.

Lars Martinsen

Her sitter pappa, Lars Martinsen (86) foran skrivebordet sitt i leiligheten i Bodø. Det var her vi snakket med hverandre om onkel Fritjof og tante Anna.

Foto: Elin Martinsen / NRK
Riksarkivet på Sogn

Landssvikarkivet er en del av Riksarkivet som ligger på Sognsvann i Oslo.

Foto: Elin Martinsen / NRK
Riksarkivet på Sognsvann

De første to-tre månedene etter at Landssvikarkivet åpnet var det fire måneders ventetid for å få se ei mappe. Nå tar det bare noen dager å få mappa klarert.

Foto: Elin Martinsen / NRK
En av mappene i Landssvikarkivet

FRA LESESALEN PÅ RIKSARKIVET: En mappe kan ha fra ti dokumenter til flere tusen.

Foto: Elin Martinsen / NRK
Mappe på Landssvikarkivet

Fritjof og Annas mappe hadde 400 dokumenter.

Foto: Elin Martinsen / NRK
Scanner i lesesalen på Riksarkivet

Det er helt stille på lesesalen, og man må bruke blyant hvis man tar notater. Man kan skanne og kopiere dokumentene.

Foto: Elin Martinsen / NRK