NRK Meny
Normal

11 000 landssvikdommer er åpnet

Siden Landssvikarkivet etter andre verdenskrig åpnet for innsyn ved årsskiftet 2015, har mer enn 11 000 saksmapper blitt åpnet. Mappa til Fritjof og Anna inneholdt overraskelser for familien.

Gå til forsiden

Historien om Fritjof og Anna

Farfar og Fritjof

Historien om Fritjof og Anna

15 bilder

    Fritjof

    Fritjof sang i kor i Båtsfjord.

    Foto: Elin Martinsen / NRK

    Radiodokumentaren «Vi snakket ikke om at onkel Fritjof var nazist» er historien om min familie - om onkel Fritjof og tante Anna, og farfar. For to generasjoner siden meldte Fritjof seg inn i Nasjonal Samling.

    – Hvordan snakket dere i familien om at Fritjof hadde vært med i NS?

    – Det ble ikke nevnt! Det var ei skam! sier Lars Martinsen.

    Pappa var 13 år da onkelen hans, Fritjof meldte seg inn i Nasjonal Samling i Båtsfjord.

    Det var ingen som nevnte det. Jeg snakket aldri med Fritjof om det der. Jeg syns det var for pinlig å ta det opp med ham.

    Landssvikarkivet åpnet for innsyn

    Erland Pettersen

    Erland Pettersen, Riksarkivet.

    Foto: Elin Martinsen / NRK

    Det er ikke bare min familie som har fått ny informasjon om hva som skjedde under krigen.

    Siden Landssvikarkivet ble åpent ved årsskiftet 2015 har flere tusen mennesker reist til Riksarkivet for å få utlevert grå pappbokser med svar. Noen er forskere, de fleste leter etter informasjon om et familiemedlem.

    – Det er etterkommere etter personer som ble etterforsket for landssvik som gjerne vil vite: Hva var det med bestefar, hva var det med tante. Men det kan også være etterkommere som var på den andre siden, altså ofre: Hva var det med vedkommende som torturerte bestefar, sier Erland Pettersen i Riksarkivet.

    Kommer gråtende ut av lesesalen

    11 867 saker er vurdert. Av de er 10 609 saker utlevert i sin helhet, mens i de andre sakene har det vært enkeltdokumenter som inneholder informasjon som fortsatt er taushetsbelagt. Det kan være informasjon om adopsjon, helseopplysninger eller barnevern.

    Erland Pettersen sier at når det har gått to generasjoner siden hendelsene, er det mange av de som åpner dokumentboksene som ikke har et så direkte forhold til det de finner.

    – De kan ta det mer akademisk, at oj, dette er interessant. Nå lærer jeg noe. Mens andre kan ha hørt at bestefar bare drev med økonomisk landssvik, men så har han drevet med tortur mot enkeltpersoner. Det har vært noen personer som har kommet gråtende ut av lesesalen.

    Vi snakket ikke om at onkel Fritjof var nazist

    Dokumentaren «Vi snakket ikke om at onkel Fritjof var nazist» blir sendt på NRK P2 lørdag 28. januar etter Dagsnytt klokka 10.00.

    Fritjof var så glad i musikk. Anna var nervøs. Vi husker mennesker forskjellig. Vi trekker ut egenskaper som vi tolker resten gjennom. Hvem sine historier er det vi hører på?

    At alle kan dra til Riksarkivet og lese i Landssvikarkivet, man trenger ikke være i slekt.

    Hvis du undersøke om en person fikk en dom etter andre verdenskrig, sender du e-post til riksarkivet@arkivverket.no med navn og fødselsår på den du vil lese om.

    Lars Martinsen

    Her sitter pappa, Lars Martinsen (86) foran skrivebordet sitt i leiligheten i Bodø. Det var her vi snakket med hverandre om onkel Fritjof og tante Anna.

    Foto: Elin Martinsen / NRK
    Riksarkivet på Sogn

    Landssvikarkivet er en del av Riksarkivet som ligger på Sognsvann i Oslo.

    Foto: Elin Martinsen / NRK
    Riksarkivet på Sognsvann

    De første to-tre månedene etter at Landssvikarkivet åpnet var det fire måneders ventetid for å få se ei mappe. Nå tar det bare noen dager å få mappa klarert.

    Foto: Elin Martinsen / NRK
    En av mappene i Landssvikarkivet

    FRA LESESALEN PÅ RIKSARKIVET: En mappe kan ha fra ti dokumenter til flere tusen.

    Foto: Elin Martinsen / NRK
    Mappe på Landssvikarkivet

    Fritjof og Annas mappe hadde 400 dokumenter.

    Foto: Elin Martinsen / NRK
    Scanner i lesesalen på Riksarkivet

    Det er helt stille på lesesalen, og man må bruke blyant hvis man tar notater. Man kan skanne og kopiere dokumentene.

    Foto: Elin Martinsen / NRK