100 år med lysreklame

Freia-skiltet på Egertorget i Oslo har nå vært et blikkfang og et landemerke i hundre år!

Lille julaften 1909 ble Freia-skiltet tent på Egertorget, og ble Norges og Europas første lysreklameskilt.

Kjentfolk om reklamen:

Theodor Roosvelt bodde på Slottet i forbindelse med sitt besøk i Oslo da han mottok Nobels fredspris i 1910. Hjemme igjen uttalte han til den amerikansk pressen at det var Freias lysreklame som hadde imponert mest i Norge.

Revydronningen Lalla Carlsen fikk kongens fortjenstemedalje i audiens på slottet og utbrøt begeisteret: “Tenk at jeg skulle få oppleve å se Freia-reklamen her fra Slottet!”.

Vulgært eller vidunderlig?

Ingen hadde sett maken, og skiltet som plutselig lyste opp Oslos hovedgate, vakte stor oppsikt blant folk. Var det vulgært eller var det vidunderlig?

I følge Kraft Foods nettsider er reklamen fortsatt Nord-Europas største taklysreklame. Skiltet reklamerte for Freia chokolade og dette aller første skiltet har vi dessverre ikke noe bilde av.

Kakao

Etter lanseringen av Kakao Regia i 1912, var det kakao som ble prioritert. Samtidig ble de velkjente maraboustorkene innført som kakao-kjennetegn. Kakao var en ekslusiv drikke i 1912.

Historien skal ha det til at Freias grunnlegger, Johan Throne Holst, ble så fascinert av marabouene under et besøk i Afrika at han egenhendig skisset ut fuglene for reklamebruk.

Bevegelse

Ved hjelp av en sinnrik mekanisk innretning ble lyspærene i denne varianten av Freia-reklamen fra 1922, tent og slukket slik at man fikk til en enkel animasjon av en kakao-pakke som ble kastet mellom de to maraboustorkene. Nytt av året var også lyspærer i flere farger.

Bildetekst: I 1925 var marabouene blitt slitne av å kaste
kakaopakningen, og animasjonen ble erstattet med et elektrisk lysur. Det hadde en diameter på 3,5 meter og var det første lysuret i Oslo.

Uret

I 1925 ble også en klokke lagt til lysskiltet. Bygningskomiteen i det daværende Kristiania, stilte et betingelsesløst krav til oppsettingen av uret: “At der føres tilsyn med at uret altid gaar rigtig”.

Storkene, uret og glødelampene varte til 1956. Da fikk reklamen sine første neonrør, i mange farger og med en enkel animasjon. Freia-logen besto fortsatt av lyspærer, 600 i alt. Disse hadde en svaket; de eksploderte når det ble for kaldt. Så i 1969 ble også logoen utført i neon.

I 1987 ble hele reklamen totalrenovert, og redesignet. Logoen ble større – og vi fikk den animasjonen som fortsatt tikker og går. Nok en ny logo ble implementert i 1991 – samtidig fikk uret satelittstyring. Med dette er uret nede i en feilmarging på fem sekunder, pluss/minus over 10 000 år, i følge Kraft Foods nettside.