Hopp til innhold

10-prosentregelen virker godt i Oslo

Videregående-elever i Oslo er langt mindre borte fra skolen etter at den omstridte nasjonale fraværsgrensen ble innført ved skolestart.

Elever streiker mot fraværsregel ved rådhuset i Oslo

I STREIK: Over tusen elever fra videregående skoler i Oslo demonstrerte mot den nye fraværsregelen i mai i år ved rådhuset i hovedstaden. Nå viser det seg at fraværet har sunket betraktelig etter at ordningen ble innført.

Foto: Knut Erik Solhaug / NRK

Tone Tellevik Dahl

GLAD: Kunnskapsbyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), mener innføringen av fraværsregelen har gitt gode resultater for elever i videregående skole i hovedstaden.

Foto: Emilie Hellberg Saksæther / NRK

Fraværet i videregående skole i Oslo gikk ned med 34 prosent fra skolestart til 1. november sammenlignet med året før. Det viser tall fra Utdanningsetaten.

Nedgangen er størst innen bygg- og anleggsteknikk, der fraværet er nær halvert.

Kunnskapsbyråd Tone Tellevik Dahl er svært fornøyd med utviklingen.

– Det er gledelig at tilstedeværelsen har økt betydelig. Skjerpede elever lærer mer, og målet er jo at flere skal fullføre og bestå, sier hun.

Mange uten karakterer etter høstsemesteret

Men til tross for at tallene ser bra ut på papiret, viser kartleggingen at 175 elever allerede 20. november hadde fått endelig vedtak om at de ikke får karakter, fordi grensen på ti prosent udokumentert fravær i faget er overskredet.

Det tilsvarer én prosent av elevmassen.

Elevorganisasjonen setter stor pris på at fraværet synker og mener det er riktig at fravær blir ført, men frykter at fraværsregelen i praksis fører til økt frafall, sier leder i Oslo, Johanne Akerø.

– Når nesten 200 elever står uten karakter må det bety at noen må få stryk for at andre skal være litt mer på skolen og få litt bedre karakterer. Det mener vi er en feilprioritering av politikerne, sier Akerø.

Johanne Akerø i Elevorganisasjonen

Leder Johanne Akerø i Elevorganisasjonen i Oslo.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

– Det å miste karakterer er det første steget i en dropout. Når man står uten karakter er det lett å ikke møte opp til timene fordi du vet at du ikke blir vurdert uansett. Det er ganske farlig, understreker hun.

Akerø håper at skolene tar tak i problemet og at lærere ikke glemmer at de fortsatt har et ansvar for å følge opp elvene sine. Elevorganisasjonen har tillit til at Oslolærerne klarer å fange opp de elevene det gjelder før det er for sent.

I tillegg håper Akerø at en styrket skolehelsetjeneste vil hjelpe.

Flere utfordringer gjenstår

Også kunnskapsbyråden ser at det fortsatt gjenstår noen utfordringer når det gjelder det hun kaller sårbare grupper.

– Mange har en vanskelig livssituasjon hjemme, psykiske utfordringer, helse som er vanskelig å få gyldig dokumentasjon rundt, og her tenker jeg at vi er nødt til å legge hodene litt i bløt for å hindre at disse faller fra, sier hun.

Tellevik Dahl innser at dette krever tett oppfølging både fra ressursteamet på den enkelte skole, og nært samarbeid med oppfølgingstjenesten i bydelene og med Nav-kontorene.

Kunnskapsministeren vil evaluere ordningen etter tre år. Det er for lenge til, mener både Tellevik Dahl og Johanne Akerø.

– Det er ganske spesielt at man velger å vente i tre år med å evaluere ordningen, det er ikke gunstig for elevene. Ordningen bør evalueres fortløpende for å hindre at frafallet øker, sier Akerø.