Næss sier han mener at statsadvokaten opptrer helt uhørt når han tar omkamp etter at Høyesterett ga innsyn i de omstridte dokumentene.
Ordkrigen mellom aktørene i Munch-saken når nye høyder når statsadvokat og aktor Morten Hojem Ervik tviholder på dokumentene som viser hvordan "Skrik" og "Madonna" kom tilbake.
Med hjemmel i straffeprosesslovens paragraf 242a med henvisning til at politiets informanter kan komme i livsfare, vil Hojem Ervik ha en ny vurdering av dokumentene.
Høyesteretts kjæremålsutvalg slo i forrige uke slo fast at forsvarerne har krav på innsyn.
- Må avvises
Men advokat Sverre Næss mener at Borgarting lagmannsrett må avvise hele problemstillingen fordi Høyesterett allerede har avgjort spørsmålet.
- Det er veldig spesielt når statsadvokaten bringer en avgjørelse fra Høyesterett inn for en lavere domstol for ny vurdering. Det er helt uhørt, sier Næss, som er en av seks forsvarere når Munch-saken etter planen skal opp for Borgarting lagmannsrett 20. februar.
At aktoratet vil bruke en ny paragraf for å begrunne hemmelighold av dokumentene, er ikke holdbart, mener forsvareren.
- De har visst om denne hjemmelen helt fra starten av. Den har vært aktuell hele tiden. Å komme med et nytt forsøk nå, er bare for å hale ut saken, sier han.
Utsettelse
Både Næss og Hojem Ervik er enige om at tiden er knapp for å få avgjort spørsmålet om innsyn i dokumentene før ankesaken starter.
Men der stopper også enigheten. Næss sier til NTB at en begjæring om utsettelse av hele saken ligger like rundt hjørnet, såframt ikke lagmannsretten avviser begjæringen fra statsadvokaten.
- Det er en menneskerett å få innsyn i sakens dokumenter, og jeg kan ikke møte uforberedt i retten, sier Næss.
Ankesaken kan godt starte uten at spørsmålet om innsyn er avgjort, mener imidlertid aktor Hojem Ervik.
Noe å skjule
Advokat Næss føler seg overbevist om at påtalemyndigheten har noe å skjule og at henvisningen til informanters liv og helse kun er et påskudd.
- Aktoratet trekker bevisst ut saken. Det er jo allerede en uke siden Høyesterett ga medhold i kravet om innsyn. Når det nå åpnes for omkamp, blir det så mye uthaling at det ikke lenger er tilfeldig, sier han.
- Men nettopp derfor må alle dokumentene fram. Desto mer de holder på, jo mer sannsynlig blir det at de har noe å skjule, hevder Næss.