De siste årene har rumenske tiggere med slitte klær og pappkrus i hånda kjempet om de samme slantene som tidligere var forbeholdt norske rusmisbrukere. I media blir de gjerne fremstilt som organiserte tiggerbander, men virkeligheten er ganske annerledes, mener forsker Hildegunn Brattvåg.
Hun jobber for Kirkens Bymisjon og er prosjektleder for ”Rett i koppen”. Prosjektet har som mål å redusere antall mennesker som tigger ved å få økt kunnskap om fenomenet.
40 av de rumenske tiggerne er intervjuet, og konklusjonen er klar: De kommer til Norge på egenhånd, og ingen tigger for andre enn seg selv.
Benekter bakmenn
- Når vi spør om de tigger for andre, lurer de på om vi er gale. ”Hvordan kan jeg som har fire barn tigge for noen andre?”, spør de. Alle våre informanter benektet at det fantes bakmenn. Det var veldig klar tale, sier forskeren.
Mange av tiggerne får hjelp av andre som allerede har vært i Norge en stund. Noen bekrefter at de har betalt for å få praktisk hjelp og informasjon, men de fleste kommer flere ganger og har derfor ikke behov for hjelp mer enn én gang.
- Så hvis det man mener med organisert, er at de jobber mot samme mål og hjelper hverandre underveis, kan man bruke ordet. Men hvis man mener at det finnes en bakmann, og at noen blir utnyttet, blir det helt feil. Det er mange forskjellige mennesker som kommer fra Romania for å tigge, og de kommer ikke som en stor gruppe, som vi kanskje har en tendens til å tro, sier Brattvåg.
Dårlig dagslønn
Men selv om rumenerne kommer til Norge for å heve levestandarden hjemme, får de inn lite penger. De oppgir å tjene mellom 150 og 200 kroner hver dag. Til sammenlikning har de norske tiggerne en dagslønn på mellom 400 og 600 kroner.
- Jeg tror det er kompliserte grunner til det. Forskningen viser at de vi ser på som fattige, er passive, arbeidsuføre og nær oss som gir hjelp. Rumenerne kommer langveis fra, de er arbeidsføre, og de er kanskje mer aktive enn de norske. De skiller seg dermed ut som ikkeverdige fattige, mener Brattvåg.
Det er flere forskjeller på de to gruppene. Mens de norske tigger for å få penger til rusmidler, tigger rumenerne fordi de har behov for materielle ting.
- De oppgir at de vil bygge ut huset sitt eller få strøm lagt inn i huset sitt. Eller så vil de ha klær til barna, sier Brattvåg.
