- Jeg er svært skeptisk til å gå i en retning der elevene går på ulike skoler som er basert på religion og livssyn. Jeg mener det er en stor styrke at vi har en skole som er mangfoldig, der vi både har kristne, muslimske og jødiske barn, sier Solhjell.
Men er det ikke bedre at de går på skole en muslimsk skole i Oslo, enn at de sendes til koranskole i Pakistan?
- For dem som vurderer å sende barna på en koranskole i Pakistan, så vil neppe en norsk skole, som følger norsk læreplan, fremstå som et godt alternativ.
Samtidig legger kunnskapsministeren til at regjeringen på generelt grunnlag ønsker færrest mulig privatskoler, og at det er særlig viktig for integreringen i Oslo at alle går på samme skole.
Sier nei
Fredsskolen ønsker å starte en muslimsk skole med inntil 200 elever i Oslo.
Både SV og Arbeiderpartiet mener en muslimsk skole vil svekke integreringen. I går ba partiets Knut Even Lindsjørn Utdanningsdirektoratet avvise planene.
Også skolepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet i bystyret er skeptisk til planene. Dette til tross for at både Ap og SV sentralt sier ja til religiøse skoler i Privatskoleloven.
- I en tid hvor vi prøver å få til integrering med flest mulig felles verdier, mener jeg at skoler basert på tro og religion vil virke segregerende, og det ønsker vi ikke, sier Khalid Mahmood.
Arbeiderpartiet er for skoler som drives på relgiøst grunnlag, det ligger i privatskoleloven.
- Ja, men hadde det vært opp til meg så hadde jeg ikke hatt den loven, sier Mahmood.
Er tillatt
I den nye privatskoleloven, som de rødgrønne partiene og Kristelig Folkeparti står bak, er kommersielle skoler forbudt, mens religiøse skoler og skoler med alternativ pedagogikk fortsatt er tillatt.
I Oslo kommunes høringsuttalelse sier skolebyråd Torger Ødegaard fra Høyre ja til Fredsskolen så lenge den følger Kunnskapsløftet, norske læreplaner og norsk lov.
