NRK Meny
Normal

- Siktelser sender viktige signaler

Det sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt etter at politiet har siktet et ektepar for å ha kjønnslemlestet fem av barna sine.

Anniken Huitfeldt
Foto: Falch, Knut / SCANPIX

- Det at det er en fare for at man blir siktet i slike saker har en klart forebyggende effekt, sier Huitfeldt.

Hun trekker fram Sverige og Frankrike hvor det har vært flere rettssaker etter kjønnslemlestelse.

- Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men det at det kommer en slik sak opp i Norge tror jeg vil sende viktige signaler inn i disse miljøene. Det at det har vært to rettssaker i Sverige og flere i Frankrike har vakt betydelig oppmerksomhet og blitt en veldig viktig del av arbeidet mot kjønnslemlestelse, sier Huitfeldt.

Se video: Siktet for lemlesting av fem døtre

Dette er første gang at et ektepar i Norge blir siktet for å ha kjønnslemlestet barna sine. Både faren og moren risikerer strenge fengselsstraffer.

Oslo-ekteparet er siktet for kjønnslemlestelse av fem av sine barn i alderen 5 til 14 år.

- Mor og far er siktet etter lov om kjønnslemlestelse fordi de skal ha bidratt til at fem av sine seks døtre har blitt kjønnlemlestet, sier leder av Vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt, Hanne Kristin Rohde.

Faren ble fredag ettermiddag varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøkskontroll.

- Formidabel effekt ved fellende dom

Hege Storhaug

Hege Storhaug

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Hege Storhaug i Human Rights service har jobbet mye med kjønnslemlestelse blant barn. Hun tror også at siktelsene kan ha en positiv effekt.

- Bare det at vi har et fengslingsmøte for første gang i norsk historie i forbindelse med kjønnslemlestelse vil ha en forebyggende effekt. Får vi også en fellende dom vil effekten være formidabel. Da vil foreldre se at det får konsekvenser, sier Storhaug.

NRK avslørte i fjor at flere norske jenter er blitt omskåret i afrikanske land.

I fjor sommer ble det satt i gang en rekke tiltak i arbeidet mot kjønnslemlestelse.

Vil veie for og mot undersøkelse

Når en jente blir utsatt for kjønnslemlesting blir deler eller hele klitoris skåret bort. I enkelte tilfeller blir også de små kjønnsleppene skåret bort, og jenta blir sydd sammen.

- Karita Bekkemellem ønsket en obligatorisk underlivsundersøkelse av alle småjenter men fikk ikke støtte for forslaget. Er det aktuelt nå som du har tatt over å endre syn i den saken?

- Det er et av de spørsmålene vi skal diskutere. Det som kan være fordelen er at du får avslørt noen. Samtidig kan noen utsette kjønnslemlestelsen om man har en undersøkelse for eksempel i 10-årsalderen. Det er også et spørsmål om det er hensiktsmessig å undersøke alle jenter når dette bare foregår i noen miljøer, sier Huitfeldt.

- Systemet i Norge kan være for dårlig

Hun utelukker ikke at systemet i Norge i dag for å avdekke omskjæring av småjenter er for dårlig.

- Vi må diskutere om det norske systemet er godt nok for å avsløre kjønnslemlestelse. Det er godt mulig vi ikke har godt nok system, sier Huitfeldt.

Hege Storhaug frykter at mange foreldre vil kjønnslemleste barna sine til tross for signaleffekten som siktelsene vil gi.

- Underlivsundersøkelse eneste utvei

- Vi har over 10.000 jenter i Norge i dag som er eller risikerer å bli kjønnslemlestet. Over 5000 av disse er fra høyrisikolandet Somalia. 3000 av dem er under 9 år, sier Storhaug.

- En rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at kjønnslemlesting er mindre utbredt. Men rapporten gjør ikke at vi reduserer innsatsen, tvert imot øker vi innsatsen, sier Huitfeldt.

Storhaug ser ingen annen løsning enn undersøkelse av underlivet til unge jenter.

- Vi har jobbet i mange år for å finne løsningen. Vi ser ingen annen løsning enn at jentenes underliv inkluderes i helseomsorgen på helsestasjonene slik som guttenes underliv. Det er slik vi kan forebygge og avdekke det, sier Storhaug.