Konsulentrapporten fra Metier feller en knusende dom over byggingen av nye Holmenkollen. Anlegget på ski i mars neste år, men må stå ferdig til selve VM-arrangementet året etter. Prislappen skulle være 900 millioner kroner, .
Les:
Snøhetta ble for dyrt
Arkitektkontoret Snøhetta er ikke overrasket over budsjettsprekken. Snøhetta deltok selv i arkitektkonkurransen i 2007, men tapte. Snøhettas prislapp var allerede dengang nærmere to milliarder kroner.
– Jeg tror nok at en del av årsaken til at vårt forslag ikke ble valgt var at det ble ansett for å være for dyrt, sier Snøhettas Kjell Trædal Thorsen.
Ingen syndebukker
Konsulentene i Metier ble i mai hyret inn av Oslo kommune for å finne ut hva som gikk feil, og for å rette opp det skakkjørte prosjektet.
I rapporten har ikke selskapet jaktet på syndebukker: De sier ingenting om hvilke entreprenører eller hvilken del av prosjektet som har ført til milliardsprekken. De sier heller ikke om det er rivingen av gamle Holmenkollen, grave- og sprengningsarbeidet, bygging av tribuner, unnarenn eller selve det nye hopptårnet som må ta skylden.
Les også:
– OK med en sprekk eller to
Det konsulentene refser i ramsalte ordelag er kommunens sommel, rot og dårlig styring. Ledetråden synes å være at veien blir til mens du går.
– Vi prøver å bli ferdig med alt, og da er det OK hvis vi går på en sprekk eller to, står det i rapporten om kommunens holdning til prosjektet.
Les rapporten
Konkret betyr det at de som har skullet gjøre byggejobben i Holmenkollen stadig har måttet vente på tilbakemeldinger på problemer som må løses med en gang. Den kommunale deltidslederen for prosjektet har ikke hatt fullmaktene som trengs i jobben.
Kommunens fokus har hele tiden vært å kutte kostnader, og det har hatt motsatt virkning og gjort prosjektet stadig dyrere. På toppen av alt så har ikke kommunen - før i sommer - hatt en egen byggekomite, selv om det nettopp er byggekomiteen som i slike prosjekter skal passe på at utgiftene ikke løper løpsk.
Dårlig planlegging hele veien
Snøhettas Kjell Trædal Thorsen sier planleggingen av prosjektet var merkbart dårlig helt fra starten. Han mener det gjorde at prissettingen på en del av arkitektforlagene ikke var realistisk.
– Informasjonsnivået var altfor lavt. Tegningsmaterialet og løsningene var antagelig ikke gjennomtenkte nok til å klunne gi et presist kostnadsestimat, sier Trædal Thorsen.
Hvordan visste dere at det kom til å bli så dyrt når de som fikk ansvaret ikke gjorde det?
– Vi satt vel på den fremste ingeniørkompetansen i verden når det gjaldt hoppbakker, som blant annet hadde bygd den nye hoppbakken i Innsbruck, sier Trædal Thorsen.
