Hopp til innhold

- En milepel i norsk historie

Daglig leder i OMOD mener ombudets beslutning i Ali Farah- saken er en milepel i norsk etterkrigshistorie, i et samfunn der offentlig diskriminering tidligere har vært bagatellisert.

Ali Farah
Foto: NRK

Likestillings- og diskrimineringsombudet slo torsdag fast at Ali Farah ble diskriminert av ambulansepersonellet da han ble forlatt alvorlig skadd i Sofienbergparken i august i fjor.

- En viktig presedens

Akhenaton de Leon, leder i Organisasjon mot Offentlig Diskriminering
Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Akhenaton De Leon, som er daglig leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering, mener dette er en holdning myndighetene ikke har villet ta et oppgjør med tidligere.

- For oss så var dette en meget viktig presedens. Ombudet har slått fast i deres konklusjon at etnisitet kunne ha spilt en rolle i forhold til hvordan Ali ble behandlet i parken.

- Bagatellisert i Norge

- Det er en milepel, etter min mening, i norges etterkrigshistorie fordi dette med offentlig diskriminering er bagatellisert i Norge. Myndighetene har ikke villet tatt et oppgjør med holdinger i det offentlige tjenesteapparatet, som forskjellsbehandler folk på grunn av etnisitet, religion, kultur eller det som de så pent bruker i dag- fremmedfrykt.

De Leon sier det er et klart signal fra ombudet at offentlig diskriminering er et problem.

Motbeviser paranoide følelser

- Det var en merkelig følelse å høre konklusjonen på torsdag, fordi mange av utenlandsk opprinnelse i dette landet går rundt og tror at vi er paranoide når vi føler at vi blir forskjellsbehandlet.

De Leon tror konklusjonen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet kommer til å sende et signal ut til hele landet.

- Vi har på en måte fått et veldig klart signal på at offentlig diskriminering skjer, og at det ikke bare er vi som er paranoide.

Vil ha svar

Organisasjon mot offentlig diskriminering varsler nå at de kommer til å kontakte flere statsråder med konfrontasjoner på deres egne utsagn.

- For meg betyr null- ingenting. Og hvis vi da har en konklusjon fra ombudet som sier at etnisk diskriminering var en del av problemstillingen, da mener jeg at disse menneskene ikke kan fortsette i den jobben de har. Så det er nå opp til Tove Strand og Sylvia Brustad å vise oss hva de egentlig mener med null-toleranse, fordi jeg vet hva null betyr for meg.

- Vi kommer til å skrive øyeblikkelig til Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hansen og flere andre. Vi vil få en definisjon på hva null-toleranse er, og finne ut hvilke konsekvenser konklusjonen fra Ombudet har i forhold til de som jobber i helsetjenesten, sier De Leon.