Baseskole-modellen som nå blir innført på mange skoler i Oslo, ble forkastet i Sverige på 90-tallet.
Utdanningsetaten i Oslo sier til Aften at de er inspirert av den svenske modellen "Skola 2000".
Forkastet på grunn av støy
Modellen skulle egentlig brukes i hele den svenske skolen, men ble ifølge lærerforbundet i Sverige forkastet fordi det ble for mye støy.
Til tross for dette har Oslo kommune bygget 13 skoler basert på modellen, og flere skoler er planlagt.
Den siste tiden har debatten om baseundervisning eller klasserom rast i mediene.
Se video:
Les også:
- Mistet kontrollen over elevene
Skolemodellen Skola 2000 ble etablert av ekteparet Ingemar og Ingrid Mattsson i 1990. Ideen var å bygge store baser og grupperom istedenfor klasserom, tilpasset en mer fleksibel undervisningsform.
I dag er det imidlertid bare 14 svenske skoler som holder fast ved basemodellen, ifølge nettsiden til Skola 2000.
- Vi hadde planer om å gjøre om på hele skolestrukturen i Sverige på 90-tallet etter prinsippene i Skola 2000, men forkastet raskt modellen fordi den ikke fungerte. I de store gruppene mistet læreren kontrollen over hver enkelt elev, sier Metta Fjelkner, leder for Lärarnas Riksförbund, som representerer lærerne i Sverige til Aften.
- Se på Finland
- Dette gikk særlig utover de svake elevene, samtidig som det ble mye bråk. De fleste av skolene gikk derfor raskt over til tradisjonell klasseromsundervisning igjen, sier Fjelkner.
Hun peker på at Finland, som fikk de beste resultatene på PISA-undersøkelsene, er det eneste landet i Norden som ikke har latt seg inspirere av Mattssons modell.
Skoleforskeren Lars Näslund observerte fra 1996 til -99 elever på en baseskole. Han kom frem til at gruppearbeid, store grupper, elevaktivitet og veiledende lærer gjorde at de svake elevene falt utenfor.
- Oslo inspirert av Sverige
Likevel valgte Oslos politikere Skola 2000 som sin hovedinspirator da de rundt århundreskiftet søkte etter ideer som bedre kunne oppfylle kravene i Reform 97, skriver Aften.
- Vi har et meget godt samarbeid med byråkrater og skoleledere i Oslo. Senest i desember var jeg på Bogstad skole, hvor jeg holdt foredrag for rektorene som jobber på de 12 skolene i Oslo som er bygget etter inspirasjon fra Skola 2000, sier Mattsson til Aften.
- Vi har tatt lærdom fra Skola 2000, men Utdanningsetatens "Krav og forventninger til skoleanlegg" er ingen blåkopi av Skola 2000, sier avdelingsleder Kjell Øvland i Utdanningsetaten til Aften.
Mindre baser
- Oslo-skolenes egne erfaringer, ønsket om flere og mer varierte grupperom og målene i Kunnskapsløftet er et langt viktigere grunnlag for utforming av skoleanleggene i Oslo, sier Øvland.
Han vil ikke å gå inn på hva forskjellene mellom baseskolene i Oslo og Skola 2000 består i, men fra Mattsson får Aften forklart at basene i Sverige er større, med bedre plass til hver elev.
Mattsson synes det er beklagelig at basene i Norge er så trange at elevene må sitte tett og dermed lett forstyrrer hverandre.
Til dette forklarer Øvland at Utdanningsetaten må forholde seg til de samme arealnormene i byggingen av baseskolene som de gjorde i utformingen av klasseromsskolene.
