Tom O. Olsen og Jan Nicolaysen har jobbet med kontroll og vedlikehold av kraner på FMV
Foto: Anne Ognedal / NRK

Kraner kan bli Norges flotteste hotellrom

– Paris har Eiffeltårnet, Fredrikstad har kranene.

Byline Anne Ognedal
Journalist

– Fra toppen av kranarmen kan en se helt til Hvaler, sier Jan Nicolaysen. Han legger raskt til at å slippe folk opp dit nok er helt uaktuelt. For å klatre opp til maskinhuset kan være krevende nok for en som ikke er vant til høyder.

Med smil, stolthet og litt latter i stemmen snakker Tom O. Olsen og Jan Nicolaysen om hva kranene kan bli for hjembyen deres.

De to står og ser opp på de fire digre stålgiraffene som er igjen ved tidligere Fredrikstad mekaniske verksted, eller bare «Værste». Skipsverftet var Norges største med drøyt 2500 ansatte.

– Det er ikke en dag som jeg kjører forbi «Værste» uten at jeg ser på på kranene og tenker på det vi opplevde den tiden vi jobbet her, sier Jan Nicolaysen. Han jobbet der i 33 år og hadde vedlikeholdsansvaret for kranene fram til FMV ble lagt ned i 1988.

Jan Nicolaysen( tilv venstre) og Tom O Olsen har jobbet med vedlikehold og kraner på tidligere FMV
Foto: Anne Ognedal / NRK

Siden har det vært mindre industri på området, og kranen har tidvis vært i bruk. Men

Et av de største symbolene på Fredrikstads identitet og historie ble sendt i bakken i dag.

I 2014 rev Jotna eiendom AS to kraner, og tre hundre tonn med historie gikk i bakken.

eierne, Jotne eiendom AS, ønsker å bygge boliger her så snart som mulig og håper at Fredrikstad kommune gir grønt lys.

Kranene står stille

– De oppleves hver dag, så slik sett brukes de hver dag, sier byantikvar i Fredrikstad kommune, Vegard Lie. Han mener kranene er et viktig industrielt kulturminne for Fredrikstad og bør vernes.

Han håper de kan benyttes på flere måter.

byantikvar i Fredrikstad Vegard Lie

Byantikvar i Fredrikstad Vegard Lie har flere forslag til hvordan kranene på tidligere FMV kan brukes i framtida.

Foto: Anne Ognedal / NRK

– Ei kan bli et museumsprosjekt og et utkikkstårn hvor publikum kan komme opp og se. Vi kan vise fram krana med den teknologien som står der.

For de andre kranene tenker han seg kommersiell bruk som kafe eller overnattingstilbud.

– Det er ikke mange kvadratmeter der oppe i maskinrommet, sier Nicolaysen. Som tidligere vedlikeholdsansvarlig for kranene kjenner han dem ut og inn.

tromler for wirene tar opp mye plass i maskinrommet på de gamle kranene på FMV

Tromler med wirene tar opp mye plass i maskinrommet på de gamle kranene på FMV.

Foto: Anne Ognedal / NRK

Nede fra bakken ser det ut som en stor stålbrakke. Her hadde kranføreren sitt styrhus, men mesteparten av plassen er okkupert av tromler med wirer.

– Skal man først beholde kranene, bør man beholde maskineriet, for det har også en historisk verdi, mener Tom O. Olsen.

Både politikere og byantikvaren er enige om at det er et mål at kranene blir bevart for framtiden. Det er til og med nedsatt et eget kranutvalg i byen hvor både politikere og eierne er representert.

Vedlikehold koster

Norsk dokumentarserie med arkivgull fra byene våre - og nye opptak som peker framover i tid. I Fredrikstad er byentusiast og forfatter Jens Olav Simensen vår veiviser. Han sammenligner det vernet Gamlebyen har fått med utfordringene knytta til gjenbruk av det store, nedlagte industriområdet til tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted. Simensen ønsker seg et industrimuseum blant kulturminnene som de gamle heisekranene og sveisehallene er. To av kranene ble revet i fjor. (1:3)

FMV var hjørnesteinsbedriften i Fredrikstad i mange år, og en stor del av byen har fortsatt kjærlighet til de gamle industriarealene.

– For dem som lever nå og har jobbet på «Værste» har kranene en verdi, men jeg vet ikke hvilken verdi de har for neste generasjon, sier Olsen. Han vet at skal de bevares, kommer det til å koste å sette kranene i stand og vedlikeholde dem i framtiden.

– Normalt når en kran står lenge uten kontinuerlig vedlikehold så står dem seg i hjel.

Og i 2012 tok en tidligere kranfører til orde for at det beste de kunne brukes til var spiker, fordi det ville koste for mye å vedlikeholde dem.

Det er tydelig rust på de lysegrå kranene, men det gir liten grunn til bekymring, mener Olsen.

– Litt sandblåsing og maling så er nok det i orden.

Video Skrot eller kunst?

Noen ser på kranene som kunst, andre mener de passer bedre som spiker.

Men han tror at det kan bli dyrt og viser til det store vedlikeholdsarbeidet som pågår på Fredrikstadbrua.

De to understreker at for å si noe sikkert om tilstanden på de fire kranene må det en skikkelig inspeksjon til.

Men begge er sikre på at det er wirene som holder oppe kranarmen, eller jibben som fagfolkene kaller den, som kan bli den største utfordringen.

Wirene som holder kranarmene oppe kan ruste innenfra dersom kranene ikke er i bruk.

Kranarmen holdes oppe av wirer.

Foto: Anne Ognedal / NRK

De kan ruste innenfra, for i kjernen er det tau. Når kranene er i bruk blir fett presset fra tauet og ut i stålwiren omkring, dermed slipper ikke rust til.

– Når det står rolig, blir det ikke bevegelse i wirene. Da størkner de og kan ryke.

Og det er nettopp slike forhold som Det Norske Veritas nå skal undersøke.

Fredrikstad kommune har bevilget 200 000 kroner for å finne ut hva som må til for å sikre og bevare kranene nå og i framtiden og hva det vil koste.

Nasjonal verdi

Men foreløpig er området med dokk og kraner hvor det ble bygget opp til tre 100 000 tonn store båter pr. år avsperret og skiltet med adgang forbudt.

Men de to tidligere Værste-ansatte vet hvilken flott utsikt folk kan få i Fredrikstad:

– Du ble i god form den gang du klatret opp og ned her. Men vanlige folk som ikke er vant til å gå i så bratte trapper, ville vel føle seg usikre selv om de er ganske trygge å gå i. Det er jo rekkverk

Å klatre i kranene var ikek noe for den med høydeskrekk

- Det er alltid verst å gå ned, sier tidligere kraninspektør ved FMV Tom O. Olsen. I dag er det forbudt å gå opp i kranene.

Foto: ANne Ognedal / NRK

Krankontrollør Tom O. Olsen mener derfor det beste vil være å få en heis opp.

Maskinhuset på de to norske kranene rager om lag 30 meter over bakken. Da får man god utsikt over byen. I de to amerikanske kranene kommer man høyere opp. Men Olsen og Nicolaysen mener det er de to norske kranene fra Wisbech Refsum som bør bevares.

– Disse kranene ble bygd i et stort antall i Drammen. Det er norsk industrihistorie som vi bør ta vare på, sier de.

Det synet deler de med byantikvar i Fredrikstad, Vegard Lie.

– Wisbech Refsum-kranene var en stor eksportartikkel fra Norge. Noen av dem går fortsatt og blir ombygd og modernisert. Så vidt jeg vet er det ingen bevaringsprosjekt slik som jeg vet det er i andre europeiske land, som i Hamburg og London, sier han.

Washington-kran til venstre, norskproduserte Wisbech-Refsumkraner til høyre

Amerikansk Washington-kran til venstre, kraner produserte av Wisbech-Refsum i Drammen til høyre.

Foto: Anne Ognedal / NRK

Lie mener Fredrikstad er et godt egnet sted for å ta vare på disse kranene, fordi Riksantikvaren har pekt ut deler av FMV-området til kulturminne av nasjonal verdi. Det ble gjort fordi Fredrikstad har en viktig posisjon i norsk industrihistorie.

– Fredrikstadbeboerne har et sterkt forhold til sin egen industrihistorie, teglverkstid, plankebyen, sagbruk og tungindustrien som kom seinere, men har ikke vært så flinke til å ta vare på sentrale kulturminner fra den tida. Det må vi gjøre noe med, sier Lie.

Spleiselag

Jotne eiendom As, som eier kranene og området rundt, er positive til å bevare en kran eller to, sier styreformann Jon Åge Sørensen. Selskapet har ikke tatt stilling til hva kranene kan brukes til i framtida, men bevaring blir uansett et kostnadsspørsmål.

Foreløpig har byantikvar Lie ingen formening om hva det vil komme til å koste å verne kranene, men tror det kan gjøres på ulike måter.

– Så for meg vil det være viktig å få til et spleiselag med Riksantikvaren på laget for å sikre et stykke norsk industrihistorie, sier han.

Han har allerede vært i kontakt med det statlige Kulturminnefondet. I år har de bevilget 70 millioner kroner til restaurering av privateide kulturminner.

Direktør Simen Bjørgen var nylig i Fredrikstad for å kurse folk som vil søke om midler, fordi fondet ønsker seg flere prosjekter fra byer. Han mener kranene passer inn i fondets profil.

(saken fortsetter under bildet )

Direktør Simen Bjørgen i Kulturminenfondet mener kranene på FMV ører hjemme på en nasjonal rødliste

Et prosjekt har gode sjanser til å få penger fra Kulturminnefondet dersom det er sjeldent, står i et område som har få søknader, som for eksempel Fredrikstad, er privateid og ikke fredet, sier direktør for fondet, Simen Bjørgen.

Foto: Anne Ognedal / NRK

– Her har vi et sjeldent kulturminne som vi kan si hører hjemme på en rødliste. Så mange slike anlegg som dette finnes ikke i landet vårt. Derfor tenker jeg det er viktig å ta vare på noen av dem som finnes, sier han.

Kulturminnefondet er opptatt av vern gjennom bruk, men stiller det ikke som et absolutt krav, ifølge Bjørgen.

– Vi ser ofte at kulturminner får en annen bruk enn det de hadde tidligere. Låver blir gjort om til kafeer og kulturscener, og vi har skipsstøperi som blir til forsamlingslokaler. Det er mulig å tenke litt kreativt også her. Det er jeg sikker på, sier han.

Og de tidligere Værste-ansatte Tom O. Olsen og Jan Nicolaysen ser for seg at det 30-40 år fram i tid kan bli et boligområde med blokker, med en av de gamle kranene midt i og gjerne med et lite museum.

– Det er ikke tatt vare på så mye av det som var. Dette kunne være et monument over det som var: hjørnesteinsbedriften i Fredrikstad, mener de.

.