Brynjar Rikharðsson

Brynjar Rikharðsson (17) er evig takknemlig for at den innsatsen politiet gjorde.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

Takker politiet for livet

Brynjar Rikharðsson (17) fra Askim ble nesten drept i en trafikkulykke i Tomter. Takket være kort responstid fra politiet overlevde han.

Ina-Kristin Lindin
Mathias Lunde Kristoffersen byline

Det er bare en helt vanlig kveld i oktober. Brynjar (17) kjører motorsykkel og bakpå sitter kjæresten. En bil er i ferd med å kjøre forbi. Men noe går galt og bilen treffer motorsykkelen. Brynjar flyr gjennom lufta og lander på veien. Han rekker å se at bilen letter fra bakken og lander et stykke lenger borte.

Mistet benet

Brynjar Rikharðsson

Brynjar Rikharðsson har mye å tenke på. Han sier at han alltid kommer til å være glad i å trene.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

Så skriker Brynjar av all sin kraft. Han ser ned på benet sitt. Det er borte, kuttet rett av. Han ser seg rundt og får øye på kjæresten. Hun ligger på andre siden av veibanen. Heldigvis hører han at hun lever. Hun ser også hel ut. Han kaster fra seg hjelmen og blir liggende og høre på lydene rundt. De to 19-åringene som satt i personbilen blir ikke skadet og han hører at de kommer ut av bilen. Brynjar ber dem om å ringe ambulansen.

Da de kommer løpende bort, vil ikke Brynjar se på dem. Han snur seg. Vil helst krype vekk. Han åler seg litt bort, men blir liggende på magen og vente. Venter på at noe skal skje.

– Jeg visste at benet var borte. Det var mange negative tanker som svirret mens jeg lå der. Han som kjørte la seg ned ved siden av meg. Jeg snakket med ham. Men jeg så bare vekk, for det var for vanskelig å se på han. Jeg sa til han at fremtiden min var ødelagt.

Politiet kom før ambulansepersonell

Deretter blir Brynjar liggende i stillhet. Han kjenner at blodet renner der benet skulle vært. Så kommer det lys fra veien og han roper at de må prøve å stoppe bilen.

I mellomtiden har passasjeren i bilen fått tak i politiet. Brynjar får telefonen og snakker med en politimann i andre enden. Han forteller at benet er borte og lurer på om det er lenge til ambulansen kommer. Politimannen svarer at det vil ta fem minutter.

Nå har også naboer langs veien kommet til. De har hentet dyne og pute til Brynjar. Så kommer politiet og tar over kontrollen.

Det blir en kamp mot klokka. Brynjar er i ferd med å blø i hjel.

Politiet utfører livreddende førstehjelp. De bruker et strammebånd på foten for å prøve å stoppe blødningen. Det må to strammebånd til før de får bandasjert opp og stoppet blødningen.

Når ambulansepersonell er på plass, blir han lagt i narkose. Brynjar blir lagt på båre og tatt med inn i luftambulansen. Det er det siste han husker fra ulykkeskvelden.

Ulykke ved Hobøl i Østfold

Ulykken skjedde på riksvei 120 sør for Tomter.

Foto: Tor Aage Hansen / nyhetstips.no

Glad i å trene

I dag holder han på med opptrening på Sunnaas sykehus. Det går bedre og bedre. Han har slått seg til ro med at benet er borte og tenker stort sett bare fremover. Ulykken er fortsatt under etterforskning av politiet.

Brynjar går andre året på idrettslinjen. At han alltid har vært godt trent, det tror han har vært av stor betydning.

– Allerede da jeg lå på Ullevål kunne jeg hinke meg fremover på det ene benet mitt siden jeg hadde grei balanse. Styrken hadde jeg jo fortsatt i høyrebenet. Jeg tror det har hjulpet meg til å overføre kraft over i det andre benet, sier han.

Nå har han fått protese og for hver dag som går klarer han å gå litt og litt lenger.

Protese

Brynjar trener på å bruke protese. Det går bedre og bedre.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

Fikk møte igjen heltene sine

Denne uken kom to av de første politifolkene på stedet etter ulykken på besøk for å høre hvordan det går med ham. Det gjorde godt for Brynjar.

– Det var fint å få dem igjen og snakke med dem. Jeg takket dem for at de reddet livet mitt.

Lisbeth Mjøsund

Lisbeth Mjøsund i Øst politidistrikt, avdeling Follo, sier at hun har tenkt mye på Brynjar etter ulykken.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

Det var Lisbeth Mjøsund som var innsatsleder fra politiet den kvelden. Hun sier at de skjønte allerede fra første melding at det kom til å kreves førstehjelp på stedet.

– Mitt fokus var å komme fort frem og få stoppet blødningen, sier hun.

Strammebåndet de brukte på Brynjar heter tourniquet, og Mjøsund sier at det er først den senere tida at dette har blitt en del av både treningen og opplæringen i politiet.

Men tourniquet er ikke standardutstyr i politiet og det er opp til hvert enkelt politidistrikt om de har lyst til å bruke det eller ikke. Hos politiet i Follo har de øvd på å bruke utstyret. Det er Lisbeth Mjøsund svært glad for i dag.

– Dette er et godt eksempel på at treningen har lyktes. Ut fra denne erfaringen så synes jeg nok at det burde vært nasjonal standard.

Tourniquet

Her viser politimannen hvordan strammebåndet, eller tourniquet, fungerer.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

Hun synes det er flott å se hvor langt 17-åringen har kommet etter bare to måneder.

– Det er noen oppdrag vi tenker mer på enn andre. Dette var et oppdrag jeg har tenkt mye på. Når jeg nå ser hvordan han fremstår både mentalt og fysisk, bare to måneder etter ulykken, så er det veldig godt å se, sier hun.

Nye drømmer

Brynjars mellomnavn Smari er islandsk for firkløver. Og den idrettsglade 17-åringen har hatt hell i uhell. Det går fort fremover.

Timeplan

På Sunnaas har han fått en detaljert timeplan. På den står det også lekser.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

– Brynjar har hatt timer med både fysioterapeut, ergoterapeut og har øvd masse på egenhånd. Han har måttet lære seg å gå helt på nytt. Brynjar har nesten blitt nødt til å begrense seg litt, fordi han har lyst til at det skal gå enda fortere, sier Helle Marie Brennvall, som har vært 17-åringens lege på Sunnaas.

Før ulykken tenkte Brynjar på om han skulle dra i militæret. De planene har han skrinlagt. Nå er det andre muligheter han har rukket å fundere på om er mulig.

– Jeg har tenkt på om det kanskje er en mulighet å få komme til Paralympics. Jeg har fått invitasjon til å være med på en trening i kjelkehockey, så kanskje det kan være noe. Jeg kommer uansett alltid til å trene og holde meg i form, smiler han.