Rekordlav deltakelse på Alvim
Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Stedet som ikke får det til å stemme

Valgkretsen Alvim i Østfold er blant Norges slappeste stemmere. Hvorfor havner noen steder i bunnsjiktet i valgdeltakelse år etter år?

– Jeg har hatt lyst til å stemme én gang.

Svein Thøgersen (26) står på verandaen og ser utover Alvim – en trekantet bydel i Sarpsborg kommune i Østfold.

Her gikk en gang vikingkongen Olav den Hellige i land for å grunnlegge sin hovedstad. Nå bor rundt 2000 mennesker i blokker og småhus omringet av jernbanen, en tungt trafikkert europavei og Norges største elv.

Rekordlav valgdeltakelse på Alvim

Svein Thøgersen har aldri stemt.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Thøgersen smiler når han tenker på den ene gangen han ville møte opp ved valgurnen. Det var da Frp lovte gratis varmmat til alle barneskoleelever.

– Men jeg var bare ti år og hadde ikke stemmerett, sier han.

I voksen alder har han hatt fire sjanser, men har aldri stemt verken ved stortings- eller kommunevalg.

– Jeg skal ikke stemme i år heller. Det har ikke noe effekt, føler jeg.

Han er i godt selskap i nabolaget.

Ved forrige kommunevalg møtte bare litt over 450 mennesker på Alvim opp for å stemme. Det er omtrent 33 prosent, mens i resten av landet lå snittet på 60 prosent.

Det førte til at Alvim havnet helt i bunnsjiktet blant Norges valgkretser, sammen med blant annet Fjell i Drammen og Cicignon i Fredrikstad. Helt nøyaktige tall er vanskelig å få ut, men den nå avdøde valgforskeren Frank Aarebrot trodde Alvim har norgesrekord i lav valgdeltakelse.

Hvorfor havner noen valgkretser på bunnen år etter år? Og hva skal til for å gjøre noe med det?

Vi har trålet Alvim for å finne svar.

Oversiktsbilde over de hvite blokkene på Alvim.

De hvite «rugekassene» på Alvim er lett å kjenne igjen når man kjører forbi på E6.

Sandesundbrua sett fra undersiden.

Sandesundbrua krysser Glomma ved Alvim. Med sine 1528 meter er det en av de lengste bruene i Norge.

En campingvogn i utkanten av et jorde.

Det er mest blokker og småhus på Alvim, men også noen som har et litt mer mobilt hjem.

Hotellfrokost på skolen

– Hvor sulten er du i dag, da?

Mørke, truende skyer henger over murbygningene på Alvimhaugen skole, men inne er lokalene morgenlyse og åpne. SFO-leder May Kjønnås står klar med sleiva for å fylle opp nok en porsjon med det hun kaller «verdens beste havregrøt».

Rekordlav valgdeltakelse på Alvim

Hver morgen serverer May Kjønnås gratis frokost til alle barn i nærmiljøet som vil ha. På det meste kan 40-45 barn stikke innom.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Alvim er et område med mye barnefattigdom. Ikke alle spiser frokost før de går til skolen.

Men hva har havregrøt med valgdeltakelse å gjøre?

Ganske mye, skal det vise seg.

Starter tidlig

Valgforsker Bernt Aardal oppsummerte en gang 80 års valgforskning med at de som stemmer ofte har høy utdanning, en god jobb og føler seg hjemme i Norge.

På Alvim er det derimot mange med lav utdanning og lav inntekt, flere står utenfor arbeidslivet eller er uføre og det er høy innvandring fra ikke-vestlige land.

Bydelen Fjell i Drammen har samme profil og lå hakket under Alvim i valgdeltakelse ved forrige kommunevalg.

Så hvor begynner man for å snu situasjonen?

Rektor Nina Johannessen Tørholen håper havregrøten er et lite, første skritt på veien.

Gratis frokost på Alvimhaugen skole i Sarpsborg.

Alvimhaugen skole har i tillegg til gratis frokost også åpent på ettermiddagen og kvelden for at elevene kan spille fotball og gitar, danse eller få leksehjelp.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Hun tror at hvis flere holder ut lenger på skolen, kan det på sikt bety bedre helse, bedre lønn og bedre integrering på Alvim – og statistisk sett flere som stemmer.

– Derfor søker vi penger overalt hvor det går an å søke for å opprettholde tilbudet, sier hun.

Kjøtt og sirkus

Utenfor skolen står en beskjeden byste av Alvim-mannen og sirkuskongen Arne «Arnardo» Andersen.

Rekordlav deltakelse på Alvim

Cirkus Arnardo har sitt opphav på Alvim. Sirkuset reiser fortsatt rundt under ledelse av grunnleggerens barnebarn, Are Arnardo.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Helt siden han satte opp sine første forestillinger i besteforeldrenes vedskjul under første verdenskrig, har folk på Alvim vært vant til sirkus.

Stadig vekk har okser og hester vært på rømmen i gatene fra hjørnesteinsbedriften Østfold slakteri, som nå heter Nortura. Like bak løp ofte jaktlag for å knerte dyra.

Bydelens store arbeidsplass har bidratt til at Arbeiderpartiet (Ap) står sterkt blant de få som stemmer på Alvim. De to siste kommunevalgene har partiet fått 55-60 prosent av stemmene.

Rekordlav valgdeltakelse på Alvim

Av dagens 330 ansatte hos Nortura lokalt bor 30-40 på Alvim. Både Petter Krogtorp (28) og kollegaen Kenneth Nordbakk (32) flyttet til bydelen etter å ha fått jobb her.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Det er den høyeste oppslutningen i Sarpsborg, som har vært styrt av Ap-ordførere sammenhengende i 106 år. Politikere fra andre partier sukker over at folk ikke gidder å stemme på grunn av arbeiderpartidominansen.

Det «nøttærn'te», som døm sier i Sarp.

Men nå kan et hundreårig Ap-styre stå for fall. Meningsmålinger viser at Ap-oppslutningen har sunket til godt under 40-tallet, samtidig som flere protestpartier har vokst fram. På den siste meningsmålingen i Sarpsborg Arbeiderblad fikk Ap 37,6 prosent. Det er uvant lavt i industribyen.

Kan det også mobilisere velgere på Alvim?

Kanskje.

Hvis de i det hele tatt har hørt om Arbeiderpartiet, da.

Stemte, men husker ikke på hvem

Ved noen gule rekkehus står familien Salihovic og pakker bilen. I kveld starter de på langturen til Bosnia. 36 timer gjennom blant annet svensk kyst, tyske motorveier og østerrikske alper.

Men først må de krysse jernbanesporet for å komme ut av Alvim – et spor som Bane Nor vil flytte ut av bydelen. Det har vært den store, politiske saken i Sarpsborg de siste årene.

– Skal jernbanen flyttes? Det visste vi ikke, sier mor Velisa.

Hun jobber som kvinneleder i den bosniske moskeen i sentrum og er den eneste i familien som har stemt før. Men hun husker ikke hvilket parti det var og aner ikke hvem hun skal stemme på i år.

– Uansett skal jeg gjøre min plikt og stemme på det partiet jeg tror jeg er mest enig med, sier hun.

Elvir og Velisa Salihovic drikker bosnisk kaffe.

Elvir (41) og Velisa Salihovic (40) visste ikke at jernbanen rett utenfor skulle flyttes.

To jenter står blant gule hus.

Eldstedattera Ajla fylte 18 år i juli, og kan stemme for første gang. Lejla (16) må vente to år før hun får stemmerett.

To jenter står i en trapp blant gule hus.

18 år gamle Ajla Sahilovic (t.v.) er usikker på hvem hun skal gi sin først stemme til: – Jeg får lappen snart, så for første gang har jeg begynt å tenke på bompenger og hvor dårlige veiene er, sier hun.

Velisa tror den lave valgdeltakelsen på Alvim skyldes at folk har det bra og at det er et trygt sted å bo.

– Folk tenker at de er frie og har et sted å bo og mat på bordet. Mange er fornøyd med hvordan de har det og vil ikke endre på noe som fungerer bra, sier hun.

Skape noe sammen

I det toårige prosjektet «Sammen skaper vi det gode hjemstedet» har Sarpsborg kommune kartlagt hva folk på Alvim ønsker seg og brenner for. Navnet på prosjektet er valgt fordi kommunen ikke har troa på at noen utenfra kan gjøre Alvim til et godt sted å bo.

– Jeg ser at det er en stor jobb å gjøre. Men det er de som bor der som må gjøre jobben selv, sier prosjektleder Hanne Rosbach.

– Å føle at man bidrar til noe er også en god kilde til psykisk helse og skaper fellesskap, legger hun til.

Rekordlav valgdeltakelse på Alvim

Trude og Alf Kjellberg i hundegruppa Alvim Dogs flyttet nylig til bydelen fordi det var for mye bråk utenfor soveromsvinduet i Sarpsborg sentrum. De har alltid stemt. Siden de ikke bodde her ved sist kommunevalg, kommer de til å trekke opp snittet i år. Silje Ludvigsen (t.v.) pleier også å stemme.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

– Hvorfor tror du det er så lav valgdeltakelse på Alvim?

– Jeg tror ikke de som bor her er klar over hvordan politikken påvirker Alvim. Det skjer jo mye her, som utbygging av hovedveien mellom Sarpsborg og Fredrikstad, ny trasé for jernbanen og en barnehage som har blitt nedlagt. Men jeg vet ikke om de ser at man kan vise hva man mener om dette ved å gi noen en stemme, sier Rosbach.

Pæddekummens venner

20 godt voksne mennesker har samlet seg rundt grillen helt nede ved Glomma. Her ligger Pæddekummen, stedet der alt av oppsamlet kloakk i Sarpsborg en gang ble spylt urenset ut i Glomma.

– Det er ikke alle kloakkutslipp som blir hedret sånn, sier Dag Henrik Marcussen (71) i «Pæddekummens venner».

Rekordlav valgdeltakelse på Alvim

Dag Henrik Marcussen er en av 1200 medlemmer i Facebook-gruppa «Pæddekummens venner».

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

I dag renner det bare ut rent overvann etter kraftige regnvær, men vennegruppa snakker helst om hvordan det var i gamle dager.

Rino Hansen (70) forteller om hvordan barndomshjemmet hans ble revet på 70-tallet for å gi plass til betongbrua som nå rager over hodet hans der han sitter. Det er ikke lenger støy og ståk fra kaianlegget og løsarbeidere på fylla – bare en jevn during fra bilene på E6.

– Her hadde vi bakeri, slakter, kolonial, fiskeforretning, melkeforretning – og morobutikken «1000 ting», hvor du fikk tak i alt fra kløpulver til stinkbomber. Det eneste vi måtte til byen for å kjøpe, var klær, sier Hansen.

Likevel synes ikke Hansen at alt var bedre før.

Rekordlav valgdeltakelse på Alvim

Sandesundbrua i bakgrunnen fantes ikke da Rino Hansen (midten) vokste opp.

Foto: Christian Nicolai Bjørke

– Mye har blitt til det bedre. Det har kommet opp mange pene blokker her, og det har blitt modernisert med veier og fortau, sier han.

Det som kanskje har endret seg mest på Alvim, er en høyere andel innvandrere fra ikke-vestlige land. Det er også et av kjennetegnene på norske valgkretsene der få stemmer.

Hva sier innvandrerne til det?

Vi spør mannen som «alle» hører på.

Rekordlav valgdeltakelse på Alvim
Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Stemmeskred etter møte

Nysret Xhafa svinger inn foran skolen og parkerer halvveis ulovlig. Han hilser med et fast håndtrykk og har smale, alvorlige øyne. Han bor på Alvim etter å ha flyktet fra krigen i Jugoslavia på 1990-tallet.

Men møtet med norsk politikk var enda mer dramatisk.

– Gutten min lever, takk og pris. Han var på Utøya, og jeg har aldri følt meg så alene og sårbar som da han ringte meg. Siden har jeg aldri villet høre snakk om Arbeiderpartiet, sier han.

Xhafa har de siste årene ledet en albansk forening i Østfold med 1500 medlemmer. I 2015 stemte han for første gang. Det ble Høyre. Det var fordi en høyremann oppsøkte foreningen og snakket med dem.

– Han kom med direkte informasjon til oss, og da var det ut og stemme som aldri før, sier Xhafa.

Ifølge tall han har samlet inn selv, økte andelen med kosovoalbansk bakgrunn som stemte ved forrige kommunevalg fra 5 prosent til over 50.

– Vi trenger at noen møter oss, men uten å bruke et politisk språk. Da blir folk lei seg og stikker av, sier han.

Rekordlav valgdeltakelse på Alvim

Nysret Xhafa leser ikke nettaviser og ser ikke på TV-nyheter. Alt går gjennom Facebook.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Det kosovoalbanske miljøet på Alvim teller over hundre personer. På grunn av hans lederrolle er det mange som spør Xhafa hvilket parti de bør stemme på. Hvis han hadde hatt et klart svar, kunne det partiet fort fått et ras av stemmer.

Men Xhafa aner ikke hva han skal svare.

– Jeg skulle ønske meg at jeg hadde et parti jeg kunne anbefalt, men jeg har ingen informasjon i år. Når jeg ikke kan svare, tror du de gidder å stemme da? Tenk så mange stemmer som går i vasken, sier han.

Han er likevel sikker på at det er én sak som opptar de med kosovoalbansk bakgrunn på Alvim. Ifølge Xhafa er ni av ti motstandere av bomstasjoner.

– Det snakkes om at folk ikke skal kjøre bil og at det skal være en sånn miljøgreie. Men hvorfor i all verden må vi tenke på det når vi lever i et så fint liv og vi har masse grønt overalt. Det er kanskje to millioner som kjører bil i dette landet. Det er like mange som kjører inn og ut av Istanbul hver dag, sier han og går for å starte opp bilen.

– Det er de som burde tenke på de miljøgreiene, ikke vi.

Flere politikere enn velgere

Fra 2020 er det planlagt fire bomstasjoner på Alvim. Tidligere i år ble det startet opp et lokallag av Folkeaksjonen Nei til mer bompenger i Sarpsborg, men det var ikke tidsnok til å stille liste til årets valg.

– Vi blir jo helt innesperra. Jeg tror det kommer til å føre til at flere stemmer i år, sier Tore Elvegård-Martinsen.

Han jobber som dørvakt i helgene og er styremedlem i den nystartede velforeningen på Alvim som blant annet jobber for å øke valgdeltakelsen.

Tore Elvegård-Martinsen står ved en togundergang.

Tore Elvegård-Martinsen vil gjøre Alvim «great again». Da mener han det ikke er plass til nye bomstasjoner.

Tore Elvegård-Martinsen står foran inngangen på kjøpesenteret Amfi Borg.

Han mener Alvim er fint for barn og unge, men at det ikke er så mye å gjøre bortsett fra å henge på kjøpesenteret. Drømmen er å starte et diskotek for de eldste på barneskolen. Heldigvis har dattera på 18 år nettopp tatt DJ-kurs.

Tore Elvegård-Martinsen viser fram et diplom fra Den Norske Turistforening.

Nylig tok han friluftssertifikat gjennom velforeninga på Alvim. – Jeg er ikke en type som har gått mye i skauen. Nå har jeg sett områder jeg ikke visste fantes, sier Elvegård-Martinsen.

Derfor står han nå i kjelleren på skolen og lager kruttsterk kaffe. Alle innbyggerne er invitert for å møte lokalpolitikere og snakke om kommunevalget.

De skulle ha begynt for noen minutter siden, men det store kjellerlokalet er nærmest tomt.

Fem lokalpolitikere har møtt opp. I tillegg er det tre fra velforeningens styre, en fra kommunen og to vanlige velgere.

Politikertreff på Alvim

Politikerne var i flertall da folk fra Arbeiderpartiet, KrF, SV og Sammen for Sarpsborg (SaFoSa) stilte opp for å møte velgere på Alvim.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Folkemøtet ender med at de som møtte opp, sitter og prater om hvorfor det er så vanskelig å engasjere folk på Alvim. Etterpå er Tore Elvegård-Martinsen likevel optimist, men kanskje ikke når det gjelder kommunevalget om to uker.

– Jeg har hørt at det tar tre år før det blir sving på sakene, sier han.

Det er litt å ta tak i før kommunevalget 2023.