Skrapesyken

– Det blir til at man kjøper inn en del kontormateriell selv. Og materiell til kunst og håndverk for at man skal ha noe innholdsrikt å gjøre. Det er ikke mye vi får, sier lærer og tillitsvalgt Anne Gry Kværner Ulsrød på Hjortsberg skole i Halden.

Hun står i nisselue og mopper gulvet i garderoben. Nisselue fordi det snart er jul, moppen fordi det er skittent.

– Jeg gjør det fordi det har vært kutt i renholdet, og vi må ta i et tak alle sammen, sier hun.

Arbeidsgiveren er en lut fattig kommune. Denne høsten har frustrasjonen kokt til overflaten på skolen hennes. Det har vært folkemøter og avisskriverier. Det er nok av politikere som ønsker å øke budsjettet, men de finner ikke mer penger.

Skraper man lenge nok i kommunekassa, så blir det hull i bunnen.

Da kommer ROBEK-spøkelset.

Effektivt

322 ganger har spøkelset dratt en norsk kommune inn i mørket siden 2001. Halden kommune er med andre ord i svært godt selskap.

To nye kommuner kom inn på lista for første gang i 2015, fire nye i 2016. Nå har over halvparten av Norges kommuner vært på den fryktede lista.

Dermed må staten godkjenne alle budsjetter. De får ikke ta opp nye lån eller inngå langsiktige låneavtaler uten å be om lov.

Alt tyder på at registeret har en effekt.

– Når en kommune kommer inn på lista, så skjer det nokså umiddelbart at de begynner å kutte kostnader kraftig og fort, sier Arnt Ove Hopland ved Norges Handelshøyskole.

Forskeren på kommunaløkonomi mener at selv om ROBEK har en effekt, så er det ikke den effekten man trodde den skulle ha.

Hopland sier målet med lista var å signalisere til finansmarkedet at her har de å gjøre med en blakk kommune som kanskje også er en usikker betaler.

– Vi ser at finansmarkedet regner staten som garantist, så den planlagte mekanismen er ikke der i noen særlig grad. Kommunale budsjetter er vanskelig å holde oversikt over, men ROBEK er enkelt å forholde seg til, sier han.

Mange årsaker

Da registeret ble opprettet i 2001, var det raskt mer enn 100 kommuner som ble innlemmet. Men siden utgangen av 2007 har tallene på antall kommuner i registeret stabilisert seg. De siste årene har tallet ligget rundt 50 til enhver tid.

Hvert halvår er det noen som går ut, mens andre kommer inn.

Tendensen er at mindre kommuner oftere havner på lista enn større kommuner, men det mangler heller ikke unntak. Både Bergen, Trondheim, Ålesund og Fredrikstad har vært hjemsøkt av spøkelset.

– De store kommunene bør i alle fall ha tilgang til kompetanse, så i prinsippet burde de kunne forhindre sånt. Men det er like mange grunner til å havne på lista som det er kommuner som har vært der, sier Hopland.

Noen har urealistiske forventninger til hvor mye inntekter de skal få på et område. Andre er for optimistiske når de skal anslå hvor mye et prosjekt koster.

Det kan være politikere som «bare» tenker i fireårssykluser til neste valg. Det kan være store utgifter det er umulig å forutse, eller rett og slett bare et valg.

– Noen ganger har man et flertall som er glad i å bruke penger, og som ikke ser noe galt med å innføre eiendomsskatt. Men så blir det nytt flertall ved neste valg, og det nye flertallet dropper eiendomsskatten, men klarer ikke å strupe utgiftene, sier Hopland.

Norgesrekorden

Det å strupe utgifter har blitt en del av livet til Torsken-ordfører Fred Ove Flakstad (Ap). Han er inne i sin tredje periode som ansvarlig for kommunen med den tvilsomme æren av å toppe listen over kommuner som har vært lengst inne på ROBEK.

Torsken har vært der sammenhengende siden starten 1. januar 2001, og det er flere år til de kan håpe å være ute av klørne.

– I mine ører har ROBEK en negativ klang. Vi har levd med dette lenge, så det er ikke noe hyggelig, sier Flakstad.

Senja-kommunen har mindre enn tusen innbyggere, men da de for noen år siden klarte å skaffe seg oversikt over økonomien etter en periode som ifølge ordføreren hadde vært kaotisk, var det et stort, rødt tall som møtte dem: 20 millioner kroner.

Ordføreren mener kommunen ikke har avskrekkende mye gjeld. Men millionene må likevel hentes inn over driftsbudsjettet.

De prøver å hente inn tre millioner kroner i året og kryper sakte, men sikkert nedover.

– For vår del vet vi godt hvorfor vi havnet på ROBEK, og vi har ansvaret. Men det er klart det er kjempetungt. Og det som gjør det ekstra tungt, er at vi kunne hatt noen millioner kroner ekstra i året å rutte med. I stedet må vi betale for gammel moro, sier Flakstad.

– Hard i klypa

Halden kommune i Østfold har vært på ROBEK-lista i to omganger og er midt i en omfattende snuoperasjon nå. Ordføreren har vunnet to strake valg med et mantra om at nå må det kuttes.

Han har perfeksjonert kunsten å si «dette skulle vi gjerne bidratt til, men vi kan ikke bruke penger vi ikke har».

Hans Høyre er plutselig partiet som går inn for økt eiendomsskatt, mens Arbeiderpartiet sier nei. Men Edquist ser ikke på seg selv først og fremst som en partipolitiker.

– Vi må komme ut av statens klør og bli herre i eget hus. Denne jobben handler først og fremst om å få Halden på økonomisk fote igjen, sier Edquist.

Selv har han ingen forhåpninger om at han noen gang vil være ordfører i en kommune som ikke er på ROBEK-lista. Men Edquist graver seg ikke ned av den grunn.

Tvert imot mener han at alle kommuner burde drevet som om de var på ROBEK – fordi det er fornuftig.

– Det er lett å bruke penger, og man må være litt hard i klypa for å følge budsjettet. Jeg tror det er en del ordførere som blir revet med av for sterke ønsker fra befolkningen og gjør ting kommunen egentlig ikke har penger til, sier han.

Mener de blir innovative

Denne uka har hans kommunestyre vedtatt et budsjett som er enda strammere enn det i fjor. Ordføreren skulle gjerne hatt noen millioner ekstra å gi til skolesektoren, men bruker heller ikke mye energi på å tenke på penger han ikke har.

I stedet jobber han for at nøden skal gjøre kommunen hans mer innovativ. Det er nemlig noe med nøden som lærer naken kvinne å spinne.

I løpet av to år vil han at Halden skal være Norges mest innovative, sier han.

– Vi har et stort helseprosjekt der vi bygger opp en digital korttidsavdeling hjemme hos pasienten etter en operasjon i stedet for at pasienten er på sykehus eller sykehjem. Vi har fått en føler i søppelcontainerne så man tømmer når de blir fulle. Vi har blitt en veldig innovativ kommune, sier Edquist.

Allsidige

Også lærerne på Hjortsberg skole merker at de har blitt både innovative og allsidige av å være presset denne høsten.

Men de er også blitt slitne.

– Det har vært en tøff høst for mange ansatte. Mange er slitne og frustrerte når man føler man ikke har de ressursene man skulle hatt. Man flytter ressurser etter hvor det brenner mest. Hvis det oppstår problemer midt i skoleåret, så er det ikke mer ressurser å tilføre, sier Sigrun Staal Hafstad.

Kollega Anne Gry Kværner Ulsrød mener det er elevene som taper på den dårlige økonomien. Derfor er det mange lærere som strekker seg til det ytterste for å få endene til å møtes.

– Jeg vet om lærere som har vasket klasserommet før skolestart og vasket vinduer. Vi er vaktmestere, renholdsarbeidere, sosialarbeidere og lærere og det meste, sier hun.

Ordføreren mener det ikke er slik det egentlig skal være. Samtidig presiserer han at det er variasjoner mellom skolene og at Hjortsberg er ekstra presset.

– Jeg har sopet trappa utenfor rådhuset og kan ikke se at det er feil. Over alt i kommunen ser vi folk som gjør mer enn sin daglige jobb, sier Edquist.

PS: Journalist Per Øyvind Fange har barn på Hjortsberg skole. Derfor har han ikke intervjuet lærerne.