Titus Kodzoman

ACTION: Titus Kodzoman har alltid vært glad i ekstremsport. Men til slutt ble både action-livet og arbeidslivet et stress. Det endte med at han sa opp jobben for å starte kurs på padlebrett.

Foto: Privat

Barsking reddet av sammenbrudd

Det hjalp lite å være tidligere elitesoldat da Titus Kodzoman (50) møtte veggen. En padletur forandret alt. – Det er sunt å gjøre som Titus, mener psykolog.

– Plutselig klarte jeg ikke å sove eller jobbe. Jeg hadde ingen mestringsfølelse igjen, forteller Titus Kodzoman (50).

Titus Kodzoman

SMELL: Han fikk vondt i hodet og alt gikk rundt, da han fikk et sammenbrudd. Han bestemte seg for å gjøre noe grep i livet.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Det var helt utenkelig at den tøffe briten skulle miste fullstendig fotfeste i livet, for han var både fysisk og psykisk sterk.

Hans historie forteller at selv den sterkeste står forsvarsløs mot arbeidslivets hovedfiende: Utbrenthet.

Sykefravær relatert til psykiske lidelser som diagnose har økt med 20 prosent de siste årene, mens stadig flere blir sykemeldt for tretthet og slapphet, viser den siste analysen fra Nav: Flere blir sykmeldt for symptomer og plager (Arbeid og velferd nr. 2-2013).

– Kjente ikke igjen meg selv

– Jeg husker dagen sammenbruddet kom. Jeg var alene i Nord-Norge for å surfe. Jeg var på hotellrommet og alt begynte plutselig å gå rundt for meg. Hodet sprengte og jeg skjønte ikke hva som skjedde med meg, forteller han.

Titus Kodzoman

DYPT: Titus Kodzoman har alltid vært glad i sjøen, helt siden barndommen i Cornwall. Her under fridykking.

Foto: Privat

Vi møter briten på Larkollen, hvor han har slått seg ned med sin norske kone og sønnen på 12. Han stilte bare ett krav da han ble med til Norge, og det var at han måtte få surfe.

Helt siden barndommen ved Cornwalls vakre strender, har havet vært hans lekegrind. Bølgene han surfet i ble bare større og større, og Englands kyst var ikke lenger nok. Nye reisemål og høyere bølger skulle utfordres.

Men det var ikke bare vannoverflaten som appellerte til 50-åringen. Som fridykker prøvde han stadig nye dybder. 40 meter på det meste, hvor pusten ble holdt til det ble ulidelig. Han var også med i verdens første fridykkingskonkurranse under is.

Han elsket å flytte grenser for seg selv, adrenalinkicket og mestringen. Etter hvert ble også havet hans arbeidsplass.

Først i den britiske marinen som elitesoldat, hvor han fikk erfare liv og død på kroppen under ulike operasjoner. Deretter gikk veien videre til havnevesenet.

– Jeg kan ikke fortelle så mye om den tiden i marinen, men jeg har plukket opp døde mennesker fra havet. Vi hadde en trening som regnes som den tøffeste i verden, og jeg var ekspert på arktisk overlevelse, forklarer han.

Titus Kodzoman

IS: Den tidligere marinesoldaten var med i verdens første konkurranse i fridykking under is.

Foto: Privat

Han vet ikke helt når det skjedde, men mestringsfølelsen begynte å avta, for mannen som var vant til å ha full kontroll på det meste. Sterk psyke, sterk fysikk og sterk evne til å reise seg etter tøffe tak. Livet som sivil begynte å bli kjedelig.

– Jeg følte at jobben ikke lenger var meg. Jeg jobbet for å betale for et hus jeg kunne bo i, og for en bil jeg kunne kjøre til en jobb jeg ikke likte. Det ga plutselig ikke noen mening lenger. Livet gikk bare rundt og rundt, og jeg kjente ikke igjen meg selv.

– Livet mitt forandret seg der og da

Det var ikke bare på jobben det sa stopp. Han var også sliten utenfor jobb. Hadde ikke så mye overskudd til å leke eller finne energi i bølgene, slik som han pleier.

Nærøyfjorden

NÆRØYFJORDEN: Her fant han tilbake roen, da en kamerat introduserte han for et ståbrett.

Foto: Heidi Fagna / NRK

– Da jeg fikk sammenbruddet, stoppet det helt opp, både privat og på jobb. En venn så hvordan jeg hadde det, og tok meg med til Nærøyfjord.

Han plasserte Titus Kodzoman på et SUP-brett (Standing up paddeling) og sendte han innover fjorden. Ba han puste og suge til seg naturen.

– Noe skjedde med meg. Jeg klarte plutselig å mestre. De rolige åretakene, brettet som gikk sakte fremover og den fantastiske naturen. Jeg våger å påstå at livet mitt forandret seg der og da, på det brettet. Plutselig forsto jeg hva jeg ville gjøre med livet mitt, smiler han.

Mens han var på fjorden begynte han å ta i bruk gamle metoder fra forsvaret. Han fokuserte på pusten, trente oppmerksomheten sin og prøvde å senke skuldrene. En ting var sikkert. Han skulle ikke tilbake til sitt forrige liv.

Titus Kodzoman
Foto: Anette Torjusen / NRK

Tilbake fra turen overtaler han familien til å skifte kurs i livet. De tar et bevisst valg. Nå vil han satse på kurs, prøve å livnære seg av det.

– Vi har nå valgt å leve enklere, vi leker mer og livet føles som det er mer på ekte. Alt føles ekte, sier han.

Hans mål er å få folk opp på brett og ut på sjøen.

– Den følelsen jeg fikk der midt på fjorden, den må jeg bare dele. Helt alene i norsk natur, gjør noe med folk, mener han.

Selv om brettet er stort og stødig, fikk han tilbake kicket av å være på sjøen.

– Jeg tok meg en tur ut her en kveld, og møtte på nesten 50 niser. Det er jo helt utrolig, smiler han, og peker utover Oslofjorden.

Titus Kodzoman

LYKKELIG: Han kaller seg selv en lykkelig padler nå, etter å ha gjort noen grep i livet.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Har bare dette livet

For han handlet det om å finne ro, et fotfeste. Og det måtte han gjøre alene. For ingen kan fortelle deg hvordan du skal stable deg tilbake på bena, mener han.

Titus Kodzoman

ENKELT: Han mener ståbrett passer til alle, for det er enkelt. Derfor er det også enkelt å komme seg ut.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Du kan aldri fortelle noen hva de skal gjøre når man havner i en krise, det må erfares selv. Jeg vil gjerne dele mine erfaringer, men ikke prakke dem på noen. Derimot vil jeg gjerne hjelpe dem om bord på et brett, smiler han.

Selv om livet aldri har vært mer usikkert, har det heller ikke vært bedre.

– Jeg lever helt annerledes nå, og stresser ikke i det hele tatt. Jeg sover fantastisk og gleder meg til å stå opp hver eneste dag. Spesielt når jeg vet at jeg skal ut å padle. Jeg føler at det er riktig det jeg gjør nå, dette er mitt «mission in life».

– Kaster opp når de ser arbeidsplassen sin

Nicolay Gausel, professor i psykologi ved Høgskolen i Østfold, mener det er sunt å gjøre som Titus Kodzoman. Nemlig vinke farvel til et liv som ikke er helt som man ønsker.

– Det å gjøre noe nytt, går fint. Det er selvfølgelig skummelt å gjøre nye ting, og det føles kanskje litt rart å sette i gang noe nytt. Vi mennesker er fulle av muligheter, men vi setter begrensninger for oss selv. Selv om det er fullt mulig å gjøre en endring.

Har man først møtt veggen, er det viktig å ta et skritt av gangen.

Nicolay Gausel

SUNT: Nicolay Gausel har stor tro på at en forandring er sunt når det butter i arbeidslivet. Han sier det er bra å gjøre en endring, selv om det kan være skummelt.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

– Trivselen og kosen blir borte fordi presset blir for stort. I tillegg har mange dårlig samvittighet for ikke å gjøre det godt nok. Vi slutter å høre på de kroppslige signalene, og til slutt blir man helt slått ut.

Han forteller om ansatte som kaster opp når de ser arbeidsplassen sin, kollegaer eller temaer relatert til jobben.

– I ekstreme tilfeller kan man miste synet eller få andre kroppslige funksjonshemninger, som man ikke finner noen fysisk forklaring på.

Kommer man til et slikt punkt, er det viktig å tenke om det er mulig å gjøre noe nytt.

– Det kan være vanskelig å komme tilbake til arbeidsplassen sin og vanskelig å reparere de skadene som har oppstått. Da er mitt tips at man ikke må gi opp.

Da kan det være lurt å tenke på om det er noe annet man kan gjøre.

– Først og fremst må man få lov til å ta seg inn etter å ha opplevd å møte veggen. Det er viktig å posisjonere ut kreftene forsiktig. Etter hvert må man lære seg å kjenne igjen kroppens signaler slik at man ikke blir utbrent på nytt.

– Føl på din indre styrke

– Jeg tror også det er sunt å skifte jobb, og jeg sier ofte at man må føle på sin indre styrke, sier Frederikke Stensrød, daglig leder Næringshagen Østfold

Frederikke Stensrød

MODIG: Frederikke Stensrød mener det er viktig å tørre å gå sine egne veier. For mange kan det også være lurt.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Hun vet alt om å være gründer. Nå hjelper hun andre gründere til å etablere seg, i tillegg til å være varaordfører i Råde for Frp.

– Jeg har tatt ganske mange og nye valg i arbeidslivet, og det gjør at jeg har prøvd litt forskjellig og fått god erfaring på det å gripe fatt i forandringer. Jeg er bedre rustet til å takle forandringer og det gjør meg ikke så redd lenger. Selv om det alltid er skummelt å starte med noe nytt.

I etterkant føles sammenbruddet som et gjennombrudd. Ting falt på plass, ikke fra hverandre som mange tror

Titus Kodzoman

Hun stikker ikke under stol at det er skummelt å gjøre en forandring.

– Jeg mener det er riktig å gjøre en forandring, spesielt for mennesker som ikke orker å fortsette i den samme tralten. Det er flott at man tar denne veien helt ut.

Hun er enig med Titus Kodzoman i at det er vanskelig å gi andre mennesker råd.

– Man må gå gjennom alle prosessene inne i seg selv først. Når de prosessene er ferdig, først da kan man gi råd om alt fra økonomi til forretningsdrift. Selv om vi ofte ser at økonomi ikke stopper de som ikke vil fortsette som før.

– Hva er viktig å tenke på når man skal bryte opp fra en trygg tilværelse?

– Når man starter som gründer skal man ha oversikten over mye. Det holder ikke å ha en kjempeide på et produkt eller en tjeneste. Man må strukturere bedriften sin og tenke godt gjennom økonomien. Mange må også belage seg på å trappe ned på «luksusvarer» for å gjennomføre drømmen sin.

Tilbake på Larkollen har den nyfrelste SUP-padleren fått på seg våtdrakt, pumpet opp brettet og gjort seg klar for dagens tur på fjorden.

– Jeg bruker si at den lykkeligste surferen i verden, det er meg. Eneste forskjellen er at jeg nå også har en åre, smiler han.

Titus Kodzoman

ACTION: Sjøen og brettet har gjort at han har fått tilbake mestringsfølelsen. Ikke bare i vannet, men også i livet. Her er han ute og kiter.

Foto: Privat

Han ser ikke på sammenbruddet som en krise, men som en lettelse.

– I etterkant føles sammenbruddet som et gjennombrudd. Ting falt på plass, ikke fra hverandre som mange tror, avslutter han.