Siv Beate Reitan og Mariann Høili

REDDER HUNDER: Siv Beate Reitan og Mariann Høili redder hjemløse spanske hunder.

Foto: Privat

Redder gatehunder

Mariann Høili og Siv Beate Reitan bruker mye tid og penger på å redde spanske hunder som har blitt dumpet og overlatt til seg selv for å dø. Mattilsynet er skeptisk til importen av slike hunder.

Siv Beate Reitan og Mariann Høili er gift med to av Norges rikeste menn, Magnus Reitan og Terje Høili. Sammen driver de hundehjemmet MS Rescue i Marbella i Spania.

– Grunnen til at det ligger i Marbella er at vi begge har feriehus der. Behovet for den type hjem for hunder er større der enn i Norge, forklarer Høili.

Feriehuset til Reitan ligger i et inngjerdet området i den populære feriebyen Marbella. For å komme inn i boligområdet må man gjennom en bevoktet innkjøring.

På et skyggefullt sted i hagen, omgitt av blomster og palmer, snakker damene om kritikken de har fått for sitt engasjement for hunder. Høili har fått kritikk i diverse kommentarfelt av helt vanlige folk, etter å ha snakket om sitt hjertebarn, MS Rescue, i media.

Terje Høili

GLAD I HUNDER: Europris-gründer Terje Høili har brukt flere millioner kroner på Fredrikstad Fotballklubb. Kona hans bruker heller penger på dyrevelferd, og Høili er også glad i hunder.

Foto: Privat

– Jeg hørte ikke et ord om et eneste sultent menneske i verden da mannen min Terje sponset titalls av millioner kroner på Fredrikstad Fotballklubb. Hvorfor ikke det? Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved at det blir sponset milliarder av kroner til fotball?

Etter flere sesonger på sidelinjen gikk Europris-gründer Terje Høili og kona Mariann igjen inn for å hjelpe Fredrikstad Fotballklubb økonomisk i 2015. Ifølge Fredriksstad Blad har Høili-familien totalt brukt over 50 millioner kroner på fotballklubben i plankebyen.

Det er i NRK1-serien «Alt for dyra» Mariann Høili og Siv Beate Reitan forteller om kritikken.

– Jeg har kjøpt meg god samvittighet

På hundehjemmet løper 20 hunder fritt på et stort grønt område. Hundene har blitt hentet fra et sted hvor gatehunder og andre firbeinte blir dumpet og avlivet. Hos MS Rescue får de medisinsk behandling og nødvendige vaksinasjoner, identifikasjonsbrikke og EU-pass. De fleste blir sendt til Norge.

– Jeg legger meg om kvelden med god samvittighet. Jeg kan ikke redde alle hundene i verden, men for de hundene jeg redder, er det hele verden, sier Reitan.

Når en hund blir adoptert, henter de umiddelbart inn en ny hjemløs hund til senteret. Til enhver tid er det tjue hunder på senteret.

Også Reitan har opplevd at folk stiller spørsmål om hennes kjærlighet for hunder.

– Jeg har kjøpt meg litt god samvittighet i den forstand at jeg er fadder for mange barn fra utlandet, som jeg betaler for, og sørger for at de får både mat og utdannelse.

Hundene på MS Rescue blir presentert på hundehjemmets facebookside, hvor interesserte kan melde seg. I løpet av tre år har 130 hunder fått nye hjem ved hjelp av Høili og Reitan. Fruene har adoptert bort hunder til familier over hele Norge.

Siv Beate Reitan

HELDIG: Denne hunden kan vente seg et godt liv, først på hundehjemmet MS Rescue og senere hos en adoptivfamilie i Norge. Siv Beate Reitan har valgt den ut blant mange på en stasjon hvor hjemløse og uønskede hunder blir dumpet.

Foto: Magnus Brenna-Lund / NRK

Mattilsynet: – Bør hjelpes der de er

Det er Mattilsynet som har ansvaret for kontroll av levende dyr som føres inn i Norge. Mattilsynet mener at dersom man ønsker å hjelpe gatehunder, bør de hjelpes i hjemlandet.

Hilde Bremnes

ØKT RISIKO: Direktør for avdeling planter og dyr i Mattilsynet, Hilde Bremnes, oppfordrer alle til å tenke seg godt om før de importerer dyr fra utlandet.

Foto: Mattilsynet

Å hjelpe gatehunder er et prisverdig initiativ, men å importere slike hunder fra ​andre land betyr en betydelig økt risiko for at det kommer nye parasitter og sykdommer til Norge, sier direktør for avdeling planter og dyr i Mattilsynet, Hilde Bremnes.

Ifølge Bremnes kommer 70 til 75 prosent av nye menneskesykdommer fra dyr.

– Folk som tar med seg dyr hjem fra reiser, gjør det gjerne for å hjelpe lidende dyr, men vi oppfordrer alle til å tenke nøye over at de da utsetter andre dyr, både kjæledyr og ville dyr, samt mennesker for smitte som vi ikke har i Norge og som vi definitivt ikke ønsker å få hit.

Selv om hundene fra milliardærfruenes hundehjem i Spania får alle nødvendige vaksiner og medisinsk behandling, er det fremdeles en fare for at de kan ta med smittsomme sykdommer inn i Norge.

– Det er vanligvis vanskelig å se om et dyr er smittet av sykdom eller en parasitt. En del sykdommer kan ligge latent over tid og kan bryte ut når dyrene utsettes for stressituasjoner, som transport og miljøskifte. Norge har hatt, og har fortsatt, en unik helsetilstand i hundepopulasjonen. Vi har også fremdeles en svært god dyrehelse som det er viktig å bevare. Vi er engstelige for at hundeimport vil være en stor risiko med tanke på å true denne gode, norske dyrehelsen, sier Bremnes.

Hjemløse hunder

MULIGE SMITTEBÆRERE: Disse hjerteknuserne er to av de hjemløse hundene fruene har reddet i Spania.

Foto: Ingrid Mathilde Langvik / NRK

– Mange hunder som trenger hjelp i Norge

Dyrebeskyttelsen Norge er ikke imot all import av hjemløse hunder fra utlandet, men påpeker at det er mange hjemløse hunder her i landet som også trenger hjelp.

Monica Dahlback

SKEPTISK: Leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Monica Dahlback, støtter engasjementet for hjemløse dyr, men er skeptisk til å importere hundene til Norge.

Foto: Privat

– Hvor mange hunder i Norge som trenger hjelp varierer til enhver tid. I løpet av et år er det snakk om et betydelig antall, forteller daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Monica Dahlback.

Dyrebeskyttelsen har 28 lokalavdelinger rundt om i landet. Hvert år redder de dyr fra grøftekanter og søppelkasser hvor de har blitt dumpet levende.

– Vi støtter selvfølgelig engasjementet for hjemløse dyr, det setter vi pris på og oppmuntrer, understreker Dahlback.

Lederen i Dyrebeskyttelsen Norge er likevel skeptisk, spesielt med tanke på sykdommene utenlandske hunder kan bringe inn i Norge.

– Det er et hensyn som gjør at vi tenker at man kanskje heller skal gi et hjem til de hundene som allerede er her. Det er snakk om et betydelig antall hjemløse hunder i Norge.

Hunden var Reitans bestevenn

Hunden Buster på hundehjemmet MS Rescue og ble reddet av Høili og Reitan.

FARSFIGUR: Buster er en av hundene Høili og Reitan har reddet i Spania. Han ble funnet med bitt- og skuddskader og fungerer som en farsfigur på hundehjemmet.

Tilbake i hagen i Marbella reflekterer damene om hva hunder har betydd for dem i oppveksten.

– Det er mange som har kjærlighet til dyr, men når man ikke klarer å gå forbi en hund på gata uten å si hei, da er det litt mer enn å være interessert i dyr. Den tror jeg vi har felles, smiler Høili.

Både Reitan og Høili har et spesielt bånd til de firbeinte. Reitan vokste opp i Trondheim, men bor i dag i hovedstaden. Kjærligheten til hunder ble viktig i oppveksten.

– Jeg har vokst opp med dyr og fått det inn med morsmelka. Jeg hadde en hund som ble 15 år, og store deler av barndommen og ungdommen min var den hunden, forteller Reitan.

Hun opplevde å bli holdt utenfor i barndommen. Da ble dyrene redningen.

– Baksnakking har jeg aldri taklet. Når du ikke er interessert i å være med på det, så blir man gjerne holdt litt utenfor. Hunden var min aller beste venn, sier Reitan.

Siv Beate Reitan

FIRBEINTE BESTEVENNER: I barndommen var en schæferhund Siv Beate Reitans beste venn.

Foto: Privat

– Jeg var mørk og alle andre var blonde

Høilis far kommer fra Italia, og hun hadde lite kontakt med ham som ung. Uten en far i huset og med søreuropeiske aner skilte hun seg ut blant barna på Onsøy i Fredrikstad.

– Da blir det litt annerledes, og man føler seg litt annerledes. Jeg var mørk, og alle andre

Mariann Høili

VERDIFULL: Når Mariann Høili tenker tilbake på sin egen barndom, forstår hun hvor verdifull kontakten med dyr var. Nå redder hun gatehunder i Spania.

Foto: Privat

var blonde. De andre lagde farsdagskort. Det kunne ikke jeg, for jeg hadde ikke en pappa å lage det til. Det ble noe sårt der, og for meg ble kontakten med dyr verdifull.

Begge damene har beholdt kjærligheten til dyr og er ikke redde for å bruke mye penger og tid på hunder. At noen er kritiske til pengebruken reagerer Høili på.

– Jeg kan forstå hvorfor noen mennesker tenker at «hvorfor engasjerer man seg ikke i sultne barn?». Jeg synes det blir smålig at mennesker som selv sponser eller tar imot sponsede penger, er kritiske til hva andre sponser. Hvis jeg vil sponse hornmusikk, så gjør jeg det. Hvis jeg har lyst til å sponse sultne katter, så må jeg få lov til det. Det blir feil at folk skal sette spørsmålstegn med hva andre bruker pengene sine på, avslutter Høili.