250 hus kan bli revet når toget skal frem
Ole Henrik Thoresen og kona bor i et av rundt 250 hus i Norge som kan bli revet på grunn av jernbaneutbygging de neste ti årene. De har brukt ti år av livene sine til å pusse det opp.
– Man har bare ett hjem, og for meg er det her, sier Ole Henrik Thoresen.
Han står i en av de fire stuene i boligen hans som ble bygget av en av Sarpsborgs garvermestere i 1839. Han og Kari-Anne Torstensen har ofret årevis med hardt arbeid og søvnløse netter for å sette det sjeldne huset i original stand.
– Vi gikk ikke i familieselskap på tre år. Venner ble borte, for vi hadde ikke tid til å være sammen med dem. Det var noen tøffe år, men huset skulle reddes uansett hva som skjedde i verden.
For det som en gang hadde vært et staselig herskapshus, var et av Sarpsborgs eldste gjenværende hus.
Der andre så en rønne med råte og hussopp, så de en perle med flott arkitektur, godt håndverk og solide materialer.
– En kamerat kom med fyrstikker og sa «sett fyr på dritten». Men så mye motstand som vi møtte tenner meg: Nå skal vi vise dem hvilket fantastisk hus det kan bli.
Det tok 10 år.
Men nå skal det bygges nytt dobbeltspor like ved garvermesterboligen, og Thoresen er forberedt på å kjempe for husets eksistens nok en gang.
Jernbane i hele landet
– Vi kan ikke si at det er mulig å bygge et moderne dobbeltspor uten å ta noen hus. Det må vi være helt tydelige på. Men det handler mye om hvor vi får lagt linja sånn at det blir så skånsomt som mulig.
Anne Siri Haugen, prosjektdirektør for InterCity-planleggingen i Jernbaneverket, understreker at når det gjelder Sarpsborg, er det for tidlig i planleggingen til at de kan si hvor mange hus som må vike for dobbeltsporet.
I Norge skal det bygges jernbane for drøyt 90 milliarder kroner de neste ti årene dersom Stortinget følger Nasjonal transportplan.
Fra 2017 og utover skal 100 eiendommer i Moss løses inn og rives, og på Gardermobanene og Dovrebanen må 15 hytter og 20 boliger også vike for toget.
Siden reguleringsplaner ikke er ferdige på alle strekningene, har Jernbaneverket ingen eksakte tall på hvor mange hus det kan bli snakk om å rive de neste ti årene, men anslår et snitt på 25 pr. år.
Søppel og sopp
– Da lar jeg gravemaskinen ta meg med i samme jafset. Det ville være som å rive hjertet og sjela ut av kroppen på meg. Det vil jeg ikke kunne være med på.
Ole Henrik Thoresen ser alvorlig mot grua hvor han har tent levende lys. Han vil helst ikke tenke på at huset hans kan bli revet for å gi plass til nytt dobbeltspor til Sarpsborg stasjon.
For han og kona Kari- Anne Torstensen kjøpte huset for tjue år siden som en protest mot all rivingen som foregikk i byen.
– Min kone og jeg ville vise at nå var det slutt, for dette var det siste virkelige gamle huset som var igjen i byen.
De anslo at restaureringen skulle ta tre til fire år.
Men bare arbeidet med å tømme kjelleren for søppel tok flere måneder. Han kjørte trillebår hver dag etter jobb og i helgen. Til slutt hadde han fylt opp ni containere.
Det ble jubel da de oppdaget bakerovnen inne i mørket, men så åpenbarte også hussoppen seg, selve djevelen i huset.
– Hadde vi kommet et halvt år seinere, hadde det vært for seint å redde huset. Da hadde gulvene vært infisert.
Sjeldne materialer
Inne var det senka tak og glorete, slitte tapeter. Det var som om et 70-talls hus var bygget inne i den en gang så staselige garverboligen. I ett år brukte han brekkjern for å komme fram til de originale materialene.
Thoresen blar i bilder og forteller at der han trodde han skulle finne runde tømmerstokker, under lag med stygg tapet, fant han vegger kledd med en blanding av blåleire og halm – en byggemetode som kalles rapping.
Veggene måtte lappes. Han og en kamerat bega seg ut i Glengshølen i Glomma og grov opp flere hundre kilo blåleire.
– Og folk gikk forbi, ristet på hodet og tenkte sikkert «Graver de etter gullskatten? Hva er det de holder på med ute i Glomma, tomsinger, tullinger».
Men veggen ble reparert av en murer som kunne den gamle kunsten, og etter at veggene hadde tørket ett år, var det tid for maling og tapetsering.
Nå er en av de fire stuene prydet med fransk håndtrykt tapet som de fant en bit av under restaureringen.
– Det var den absolutt dyreste tapetet man kunne kjøpe i Paris rundt 1840, og det er fantastisk å vite at vi er alene om den i Norge. Ellers finnes den på en svensk herregård.
Huset i Glengsgaten 1 i Sarpsborg er satt i original stand ned til minste detalj. Der hvor vinduer eller deler av det solide treverket måtte skiftes, har Thoresen fått tak i materialer fra gamle hus som skulle rives.
– Dette huset har satt seg, og det står til evig tid helt til noen river det ned, og det må det være rovdyret mennesket som gjør.
Dobbeltsporet skal fram
Det overordna hensynet når Jernbaneverket planlegger nytt dobbeltspor er å ta trafikkveksten med kollektivtrafikk, sykkel og gange, forklarer prosjektdirektør Anne Siri Haugen. For å få til det mener Jernbaneverket at stasjonene må ligge i byene.
I dag går togene like utenfor stuevinduene til Ole Henrik Toresen som bor like ved Sarpsborg stasjon. Han aksepterer at jernbanen skal utvide i området, for han er tilhenger av tog som miljøvennlig transport.
Men for å berge boligen ber han Jernbaneverket legge et nytt spor på nordsiden av dagens trasé, nærmere Glengshølen.
– Jernbaneverket hører på de innspillene de får, men det er ikke alltid mulig å ta hensyn til alle.
Prosjektdirektør Anne Siri Haugen forklarer at de har tekniske krav de må følge. Gjør de ikke det, er det ikke mulig å få til et dobbeltspor. De må også vurdere konsekvenser et forslag kan få for andre boliger, naturverdier eller andre viktige hensyn.
– Så det er en avveining,vi hører på de innspillene vi får inn, selv om vi ikke får til å følge alle.
I fredningsklasse
Huset til Thoresen og Torstensen er ikke fredet, men antikvar Roar Murtnes hos fylkeskonservatoren i Østfold sier huset er i fredningsklasse.
Anne Siri Haugen sier at desto høyere vernestatus et hus har, jo tettere dialog har Jernbaneverket med antikvariske myndigheter for å forsøke å unngå at husene må rives.
Hun vil ikke si noe nå om det kan bli aktuelt å rive verneverdige hus når dobbeltsporet skal fram i Sarpsborg og Fredrikstad..
– Alternativ til riving kan være flytting dersom huset har stor verneverdi og tåler det, sier hun.
Thoresen har tenkt tanken, men håper huset får stå der det ble bygd i 1839. For ham er riving en uutholdelig tanke.
– Alt kan skje, men jeg velger å tro at sunn fornuft vil seire.