Liverpool-treneren «stjal» navnet hans

Jørn Andersen fra Fredrikstad pakket kofferten og forlot Vålerenga for å ta fatt på profflivet i tyske Nürnberg i 1985.

Denne høsten er det 30 år siden Jørn Andersen forlot Norge. Det har blitt tre tiår med store oppturer – og brutale nedturer.

Han ble, som første utlending noensinne, toppscorer i tysk Bundesliga for Eintracht Frankfurt i 1990. Som trener var han nær å oppleve en tilsvarende suksess, men så ble han innkalt til et møte.

Hva skjedde med fotballstjernen Jørn Andersen? Hør Ekko-reportasjen til Fredrikstad-journalist Roy Freddy Andersen her.

Leverte inn passet

Sportslig suksess og en berømmelse både på og utenfor idrettsbanen. I Tyskland huskes han som en av de store – «Der Blonde».

– Jeg forlot Norge og ville bli profesjonell fotballspiller. På den tiden var det jo ikke profesjonell fotball i Norge. Nå har det blitt det, nå kan folk leve av fotball i Norge, men det kunne man ikke for 30 år siden, sier han.

Den nå 52 år gamle Jørn Andersen kommer fra den lille bygda Skjærviken utenfor Fredrikstad. Han har flere ganger blitt linket til en trenerjobb i sin gamle klubb Fredrikstad FK.

Men han har ikke kommet tilbake dit. Jørn Andersen ble fotballnomaden som aldri vendte hjem.

I 1993 leverte han inn sitt norske pass og ble tysk statsborger. Han ville ikke at han skulle ta opp en plass på utenlandskvoten til klubben han spilte for.

– I den tiden jeg har vært ute, har nok Norge helt sikkert forlatt meg også. Men jeg tenker fortsatt norsk, jeg har norsk hjerte og jeg er veldig stolt av å være født nordmann. Sikkert mer nå enn for 10 år siden, sier han.

Klopp «stjal» navnet

Samtalen kommer etter hvert inn på Andersens muntre vennskap med Liverpool-manager Jürgen Klopp, som han ble kjent med i Eintracht Frankfurt på slutten av 80-tallet.

I dag er de på hver sin planet. Men for 25 år siden var det Jørn Andersen som var den store stjernen av de to.

– Da jeg hadde suksess i Frankfurt, så var jeg visstnok overalt etter treninger og kamper. Men jeg var aldri ute på diskoteker og puber, så det skjønte jeg ikke så mye av. Det var en person som het Jürgen Klopp som gikk rundt og sa at han het Jørn Andersen, og da kom han inn på alle stedene han ikke kom inn på som Jürgen Klopp den gangen, ler Andersen i samtalen med Roy Freddy Andersen.

Klopp har i ettertid fortalt 52-åringen at han brukte navnet hans fordi de var så like på den tiden.

– Vi var store og hadde langt, blondt hår. Han sa til meg; «vet du hvor mange diskoteker jeg kom inn på i Frankfurt på grunn av navnet ditt?». Det var en morsom historie, og ut fra det ble vi kamerater. Jeg kommer nok til å besøke ham i Liverpool og se hvordan han har det og jobber der, som jeg også gjorde da han var i Dortmund.

«Du har sparken»

Men Jürgen Klopp var også en del av den mørkere historien til fotballtrener Jørn Andersen.

– Det som skjedde i Mainz, at jeg fikk fyken etter den store suksessen jeg hadde der, var kanskje den verste tiden i trenerkarrieren. Alt det som ble skrevet i pressen var løgner. Det var ingen som visste hva som var grunnen til at jeg fikk sparken, men pressen spekulerte i så mye piss at jeg holdt på å gå over ende. Da var jeg ganske langt nede.

I 2008 ble Andersen hentet inn som trener i tyske Mainz. Han skulle erstatte nettopp Jürgen Klopp, som ikke hadde klart å ta laget opp i øverste Bundesliga.

Sommeren året etter hadde Andersen klart målet om opprykk, og han stod på toppen av trenerkarrieren. Han skulle få sitt store gjennombrudd som fotballtrener – drømmen skulle bli til virkelighet.

Så kom beskjeden som sendte ham rett i kjelleren – kun én uke før sesongstart.

– «Du har sparken».

– Som en kniv i ryggen

– Å få beskjeden om at det ikke gikk videre kun en uke før sesongstart, det var som å få en kniv i ryggen. Da var jeg veldig langt nede.

Hva gjorde Jørn Andersen da?

– Det var en lang og tung periode, men jeg hadde veldig stor støtte fra familien og venner, heldigvis.

I tysk presse ble det skrevet at Andersen var for hard, umenneskelig og for egenrådig, Selv var han bundet av kontrakten med klubben og kunne ikke si noen ting. Han måtte bli boende i Mainz for å heve lønn.

Den tunge perioden varte hele vinteren. På våren var han tilbake på stadion. Da som ekspertkommentator for tysk tv.

– Da jeg kom på stadion hadde jeg sommerfugler i magen. Jeg var spent på hva som ville skje. Men alle spillerne kom bort til meg og supporterklubben ropte navnet mitt. Da følte jeg at jeg hadde gjort noe bra for klubben og jeg ble satt pris på.

Spillerne gråt

Også sine to perioder i Hellas opplevde Jørn Andersen som tøft. I mai 2007 signerte han for Skoda Xanthi, men kontrakten ble avsluttet etter kun én måned.

I desember 2010 var han tilbake i Hellas. Da som hovedtrener i Larissa. Klubben lå sist i den greske toppdivisjonen da Andersen overtok ansvaret.

Andersen forteller at han flere ganger opplevde at spillerne i Hellas kom gråtende til ham.

– Det var den vanskeligste tiden som trener på akkurat det området. Spillerne i Hellas fikk ikke lønn. Når man jobber i en klubb hvor spillerne kommer fra Tyskland, Frankrike eller et sted i Afrika, og man blir lovet gull og grønne skoger, men pengene ikke kommer … Plutselig kommer de til deg før trening med tårer i øynene og spør om du kan låne dem penger. Det skjedde flere ganger, med forskjellige spillere. Da er det vanskelig å være trener og leder.

– Når man så ringer presidenten i klubben og får beskjed om å holde kjeft og konsentrere seg om treneryrket, da er det ikke lett, når man vet at spillerne ikke spiser mat fordi de ikke har råd.

Venter på muligheten han fortjener

Nå smiler livet igjen til Jørn Andersen. Han bor i Bad Reichenhall, en by på størrelse med Horten. Her har han bodd med kona Ulla de siste fire årene.

Han jobber nå som trener i det mange vil kalle fotballens bakgård. I Austria Salzburg, som ligger nest sist på tabellen på nivå to i seriesystemet i Østerrike.

Er du redd for å bli glemt?

– Nei, det er jeg overhodet ikke redd for. Jeg har kommet i en alder hvor det ikke betyr så veldig mye å være populær eller kjent. Når man jobber i dette yrket, så er man et midtpunkt hele tiden. Man blir lei av det. Nå har jeg passert 50 og da er det deilig å være ukjent.

Ligger de beste dagene dine som trener bak deg, eller foran deg?

– Jeg tror de kan ligge foran meg. Jeg har enda ikke fått den muligheten jeg har fortjent. Jeg har fortjent en mulighet til å trene et godt lag i en toppdivisjon. Hvis jeg får muligheten, så skal jeg jammen vise at jeg er god nok.