Odd Kjell Nilsen
Foto: Per Øyvind Fange / NRK

Hva er viktigst av viktig og viktig?

Odd Kjell Nilsen (78) ble så skuffet over politiets prioriteringer at han begynte å etterforske sin egen sykkelulykke.

Permer og dokumentmapper ligger på kjøkkenbordet til Odd Kjell Nilsen. Han har samlet og systematisert alt han har kommet over i de snart to og et halvt årene som har gått siden han ble påkjørt mens han syklet i nabolaget i Halden.

– Det ergrer meg så til de grader å bli behandlet av politiet på denne måten, sier han.

Ingen har fortalt Nilsen at hans sak er i kategorien «nedprioritert» hos politiet, men det er der han føler den har havnet.

Men hvordan velger politiet hva de skal satse på når «alt» er viktig?

Pensjonisten legger arkene han har samlet utover.

Det er bilder fra ulykken der han er blodig og forslått. Så er det en notis fra lokalavisa. Han trekker frem bilder fra da han rekonstruerte det som skjedde.

Odd Kjell Nilsen rekonstruerte ulykken

REKONSTRUKSJON: Odd Kjell Nilsen har vært på ulykkesstedet flere ganger for å vise hvordan han mener ulykken skjedde.

På et kart har han tegnet inn hvor han mener å ha syklet, og hvordan en bil kom kjørende og traff ham og sykkelen.

Kvitteringen fra sykkelverkstedet viser skadene på sykkelen, og gir et bilde av hvordan ulykken kan ha skjedd. Og han har hentet inn og dokumentert vitneobservasjoner.

Og det er massevis av brev til og fra politiet.

Dette er materialet fra hans private etterforskning, og dokumenterer ifølge Nilsen slurv og feil i den offisielle politietterforskningen.

– Dette viser at politiet ikke prioriterer saken i det hele tatt. De går den enkle veien, sier han bestemt.

Prioritert x 86

Men la det være sagt med en gang: Politiet er svært opptatt av prioritering.

Da politidirektoratet sendte ut sin befaling til hva Politi-Norge skal bruke tid og krefter på i 2017, var varianter av ordet «prioritere» nevnt 86 ganger på de 93 sidene av skrivet.

IKT-kriminalitet skal prioriteres. Det samme gjelder hvitvasking, hatkriminalitet, vold i nære relasjoner, konkurskriminalitet, vold og overgrep mot barn, menneskehandel, grov vold og forebygging av radikalisering.

Mellom 40 og 50 områder er prioritert. Noe løftes frem som «hovedprioritet» eller «særlig prioritert», mens andre temaer trekkes frem uten at ordet prioritert blir brukt. For eksempel skal «den målrettede innsatsen mot den alvorlige trafikkriminaliteten forsterkes».

Samtidig er det «særskilt prioritert» at bunken av gamle saker som har hopet seg opp skal reduseres, og politiet skal prioritere å gjennomføre sin gigantiske reform.

Men det får ikke gå ut over det dagligdagse politiarbeidet. En av hovedprioritetene er nemlig å «opprettholde en tilfredsstillende polititjeneste».

Kun én av de 86 gangene politiet blir bedt om å prioritere er det i form av en oppfordring om å velge bort noe. Politidirektoratet «aksepterer lavere produktivitet innenfor ikke-prioriterte saksområder», står det.

Det blir ikke spesifisert hva som er «ikke-prioriterte saksområder».

Mener ansatte opplever krysspress

– Det er nok riktigere å si at det er noen områder vi ikke prioriterer opp, sier Steven Hasseldal når han blir spurt om han som politimester vet hva han kan tillate seg å prioritere ned.

Steven Hasseldal

PRIORITERER: Politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt mener politiansatte ofte kjenner på et «krysspress» der de må velge hva de skal satse på.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Sjefen for politiet i distriktet der Odd Kjell Nilsen bor er en av dem som må etterleve dokumentet med de 86 prioriteringene fra politidirektoratet, og han mener det årlige skrivet har blitt tydeligere de siste årene.

For ham er det blant annet alvorlighetsgraden som avgjør hva som prioriteres og hva som «ikke prioriteres opp».

– Det gjelder mindre alvorlig kriminalitet, som lett vinningskriminalitet og lett narkotikakriminalitet. Så prioriterer vi grove overgrepssaker, grov narkotikakriminalitet og grov organisert kriminalitet. Og ikke minst saker med overgrep mot barn, sier Hasseldal.

Samtidig har han full forståelse for at det ikke alltid er enkelt å prioritere.

Særlig krevende synes han det er å gi «riktig prioritet» til forebyggingsarbeid som kan være vanskelig å måle, når de samme ressursene også trengs på områder som er lett målbare. Han tror også politiansatte enkelte ganger kan bli overveldet av sakspågangen.

– Det er nok mange som opplever et krysspress der man står i spagaten og har lite ressurser og mange oppgaver, sier Hasseldal.

Enorme forventninger

Det skriver gjerne Sigve Bolstad under på. Han er hovedtillitsvalgt for politifolk fra hele landet, og ber oss utheve ett ord med store bokstaver:

Organiserig av politidistrikter, Sigve Bolstad: Forbundsleder

– RESSURSMANGEL: Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund mener det ikke er nok ressurser til at politiet kan leve opp til forventningene som er til dem.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Forventningene som skapes harmonerer IKKE med bemanningen og økonomien.

Han tror at både politiledere og politikere innerst inne vet at det ikke er nok ressurser i politiet til å leve opp til forventningene som er til politiet. For både statsråder, justispolitikere, riksadvokaten og politidirektoratet har bestillinger.

Og folk flest har forventninger.

Da blir det lett å se for seg reaksjonene om politiet sier rett ut at det er noe de ikke kan satse på:

  • Gir dere opp å etterforske innbrudd?
  • Hæ, skal dere la råkjørere slippe unna?
  • Dere kan jo ikke la grensene stå ubevoktet!
  • Narkotika selges åpenlyst, hvorfor ikke bare ta dem?
  • Det er jo helt Texas på sjøen, men hvor er politibåten?

– Spørsmålet er hva som er greit for befolkningen at politiet ikke prioriterer. Er det greit at et innbrudd i boden ikke blir satset på? spør Bolstad som et eksempel.

– Trodde jeg skulle dø

For Odd Kjell Nilsen er denne grensa overskredet. Han har tatt oss med til ulykkesstedet der han ble påkjørt, og forteller med stor innlevelse.

– Det gjorde så vondt at jeg trodde jeg skulle dø, sier han.

Odd Kjell Nilsen skadet etter sykkelulykke

SKADET: Med nakkekrage og blod i ansiktet så det stygt ut for Nilsen etter ulykken. I virkeligheten var det bena som var mest skadet.

Foto: Privat

Nilsen mener politiet tidlig fikk et feil bilde av hendelsesforløpet, og at de ikke hentet inn bevisene som kunne endret deres oppfatning.

Den pensjonerte driveren av en liten plastindustribedrift har gjort det til sin lille kampsak å endre politiets oppfatning av hva som skjedde 9. januar 2015.

– Dette er første gang jeg har vært borti politiet, og så er det slik jeg opplever dem. Jeg synes det er skammelig, sier han.

– Ingen «ikke prioritert»-liste

At noen har større forventninger til politiet enn de klarer å etterleve, er ikke uvanlig.

– Politiet har et bredt samfunnsoppdrag og vil aldri få de ressursene vi ideelt sett skulle ønske. Derfor må vi prioritere og velge bort. Vi står i slike situasjoner hver dag, og det kan være krevende. Samtidig er det viktig at publikum ikke lar være å anmelde forhold, for da mister vi muligheten til å ta tak i de riktige sakene, sier assisterende politidirektør Håkon Skulstad.

Håkon Skulstad

STORT OPPDRAG: Assisterende politidirektør Håkon Skulstad sier det ikke finnes noen liste over hva politiet skal nedprioritere.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Han forteller at selv om deres disponeringsskriv omtaler «ikke-prioriterte saksområder», så finnes det ingen liste sentralt hos politiet over hva slags saksområder dette dreier seg om. Det vil heller ikke bli laget.

– Hvis vi sier at vi ikke prioriterer et område, så vil de som ikke har redelige hensikter kunne utnytte situasjonen. Dessuten kan det oppstå situasjoner der en sak som isolert sett er bagatellmessig må prioriteres fordi den viser seg å være del av et større bilde, sier Skulstad.

Dessuten mener han at politiet er så stort og samfunnsoppdraget så vidt at de både kan og skal holde flere baller i lufta samtidig. Men med store lokale variasjoner overlater politidirektoratet til hver enkelt politileder i distriktene å vurdere hva som kan prioriteres ned.

Fremover sier han politiet skal jobbe for å være mer åpne om hvorfor de prioriterer som de gjør. På den måten håper de også å skape større forståelse.

– Er det mulig å skape forståelse for prioriteringene hvis dere ikke kan si hva dere prioriterer ned?

– Ja, jeg tror at hvis vi sier at «dette området får vi jobbet mindre med enn vi ønsker», så vil vi kunne kommunisere et behov uten å si at vi ikke jobber med den typen saker. Slik sett må en balansere hensynet til det å kommunisere behovet opp mot å skape et åpent rom for dem som har uredelige hensikter, sier han.

Hierarki

Det er ikke bare i politiet det har vist seg lettere å snakke om kampsakene man klistrer opp på veggen enn de man diskret legger nederst i bunken.

Men kanskje er det noen særtrekk ved politiet som gjør det ekstra tydelig her.

Når professor Tom Karp ved Høgskolen Kristiania har studert ledelsen i politiet, har han lagt merke til en slags ukuelig respekt for hierarkiet.

Tom Karp

HIERARKI: Professor Tom Karp ved Høgskolen Kristiania mener politifolks tradisjon for å respektere hierarkiet påvirker prioriteringene.

Foto: Høgskolen Kristiania

– Man gjør det man blir bedt om så godt man kan, selv om man er uenig. Politiledere er vant til å følge ordre fra politikere, direktoratet, og fra andre over seg. Gjør du ikke det, får det konsekvenser. Da er det vanskelig å si fra om noe man er uenig i. Det gjelder også prioriteringer, sier Karp.

Han understreker at det selvfølgelig er variasjoner. Snakker han med to politiledere med like mye ressurser, kan den ene si at han har handlingsrom, mens den andre gir uttrykk for det motsatte.

– Men det sier seg selv at politiledelsen på toppen kan gjøre en jobb med å velge hva som er viktigere enn annet. De kan si nei til noe, og de kan sette færre mål, sier Karp.

Skulstad i politidirektoratet mener de er på rett vei.

– I fremtiden vil vi sikkert bli enda tydeligere på prioriteringer. Samtidig skal vi sikre at Stortingets oppdrag til politiet blir ivaretatt, sier han.

– Nesten komisk

Odd Kjell Nilsen fikk en skade i benet og måtte opereres da han ble påkjørt. En periode var han på sykehjem, men nå er han frisk og for lengst tilbake på sykkelsetet.

Odd Kjell Nilsen

PÅ BENA: Odd Kjell Nilsen ble påkjørt bare et par hundre meter fra der han bor i Halden.

Foto: Per Øyvind Fange / NRK

Han mener hans private etterforskning av ulykken har ført til at han slapp å betale egenandel på forsikringen. Kanskje bidro den også til at bilføreren fikk et forelegg et drøyt år etter ulykken.

– Jeg syntes det ble så groteskt da jeg ble avvist hele veien. Derfor etterforsket jeg selv.

– Men det gikk jo tross alt bra med deg. Er det ikke greit at politiet prioriterer mer alvorlige saker?

– Jeg skjønner de har alvorlige saker å jobbe med, men de visste ikke utfallet av denne saken da jeg satt i rullestol på sykehjemmet. Likevel gjorde de ikke mer, og det ergrer meg.

– Ikke veldig høyt prioritert

Påtaleleder Unni Lineikro i Østfold-politiet har prioritert mye de siste to-tre årene.

Unni Lineikro

HEKTISK: Påtaleleder Unni Lineikro i Østfold-politiet har redusert antall gamle saker betraktelig de siste to-tre årene.

Foto: Heidi Gomnæs

Hun har hatt ansvaret for en gigantisk opprydning i gamle saker hos politiet, og forteller at presset på etterforskerne og juristene var på sitt høyeste rundt tiden da ulykken til Nilsen skjedde.

Sett i forhold til Riksadvokatens generelle prioriteringer og dernest politidistriktets egne prioriterte saksområder, må trafikksaker behandles etter en rekke andre saksområder som har større alvorlighetsgrad og har høyere prioritet, sier Lineikro.

Det resulterte blant annet i at det tok relativt lang tid før saken ble avgjort og bilføreren som kjørte på Nilsen ble bøtelagt.

Lineikro kan ikke svare på hvilken betydning Nilsens «privatetterforskning» har fått å si for utfallet av saken. Men hun bekrefter at dokumentasjonen Nilsen har sendt inn er registrert i saksmappen.

– Det er politiets oppgave å samle inn informasjon, men samtidig har alle mulighet til å sende oss opplysninger om saken. Det er summen av alt dette materialet som blir vurdert av politiet, sier Lineikro.