Fotokællen i Halden

– Om jeg er pensjonert? Fotografer blir aldri pensjonert, ler Egil Torgersen.

85-åringen er i god form. Han er stadig nede i sentrum av festningsbyen Halden. Der blir han gjenkjent av haldensere i alle aldre. Som fagfotograf tok han bilder av alt fra skoleklasser og konfirmanter til kommunestyrer og legeforeninger.

De fleste av innbyggerne i Halden har et forhold til fotografen som har vært aktiv i 50 år.

– Jeg har et inntrykk av at mange i Halden kjenner meg. Det er mange som spør etter gamle bilder av besteforeldre og av barn. Det skjer jo mye i livet, mange kan ha gått bort og kanskje de ikke har noen bilder av dem. Da kan det hende jeg har det i arkivet.

Det skapte telefonstorm da den gamle fotografen skulle kvitte seg med 10.000 negativer fra arkivet sitt. Haldensere, oslofolk og svensker protesterte kraftig da Torgersen skulle makulere negativene som han opplevde at ingen var interessert i. I dag har han rundt 50.000 negativer i sitt private arkiv.

– Jeg har arkivert dem mørkt og brannsikkert. Om noen spør etter et bilde, bruker jeg rundt en dag på å finne frem til riktig bilde i arkivet.

Tok sitt første bilde i 1946

Det aller første bildet tok han for 70 år siden. I 1946 var Egil Torgersen 15 år. Han hadde vokst opp med en mor som stadig knipset bilder av ham.

– Hun fotograferte meg fra jeg var veldig liten. Hun brukte et lånt kamera, og det er kanskje henne jeg har det fra, mimrer Torgersen.

Han bruker litt tid på å finne frem riktig kamera i den massive samlingen av fotoapparater. Over 200 kameraer har han reist land og strand rundt for å få tak i.

Kameraet han selv brukte til å ta sitt aller første bilde, ble kjøpt brukt like etter slutten på andre verdenskrig i Norge.

– Jeg alltid hatt interesse for båter. Jeg var mye ute på brygga og så på båter som kom inn og ut.

Han brukte pengene han tjente fra salg av lokalavisa til å kjøpe seg sitt første kamera. Det kostet unggutten 40 kroner. Det var få kameraer å få tak i så tidlig etter krigen.

– Selve fotoapparatet er fra før krigen. Det tok bilder i breddeformat og jeg brukte det til å ta bildet av en båt full av skolebarn. Det har blitt et ikonisk bilde som jeg ga bort til Halden kommune.

Sauøya er ei øy i Iddefjorden og ligger like utenfor Halden sentrum. Torgersen husker at det var et populært badested, hvor både skolebarn og fastboende ofte dro på sommerdager. Skolebarna reiste over gratis, mens de voksne måtte betale ti øre.

– Det bildet kunne jeg aldri tatt i dag, da ville barna hatt på seg flytevester, ler han.

Fra lille Halden til det store utland

Da han ble eldre, reiste Torgersen til Tyskland for å gå på fotoskole. Han fikk svennebrev i 1966 og reiste hjem til Halden som utdannet portrettfotograf.

– Det var lykke at jeg kom inn på skolen i Tyskland. Det var bare tilfeldigheter tror jeg, men sånn er det.

Han fotograferte i mange år i hjembyen. Fulgte flere fra skolealder til konfirmasjon og giftermål.

– Barnefotograferingen opp gjennom tidene har vært morsom. Helt fra velkommen til verden-bilder, skolefotografering og frem til konfirmasjon og kanskje bryllup.

Torgersen ler høyt og lenge når forteller om minneverdige øyeblikk fra den 50 år lange karrieren.

– Jeg skulle ta et passbilde en gang, og inn kom en eldre dame. Vi hadde en regulerbar stol til å sitte på og da hun satt seg ned, datt krakken sammen. Det var litt komisk og det har vært mange morsomme historier.

Hans stolteste år som fotograf var årene han var ansatt i Sverige, som fotograf i SVT2. Hverdagen bestod av kjendiser og politikere. Til og med den svenske kongefamilien fikk han fotografert.

– Jeg var fotograf for det svenske dansebandet Vikingarna i mange år, forteller Torgersen med stolthet i stemmen.

– De har jeg fotografert her i Halden også.

Flere andre svenske danseband og artister brukte Torgersen som fotograf.

– Tore Skogman har jeg laget plateomslag for. Han var en kjent sanger. Gammeldansorkesteret Bröderna Lindqvist hadde jeg også veldig mye jobb for.

Egil Torgersen bor et lite steinkast fra Fredriksten festning som troner over Halden by. Kjente og kjære artister har de siste årene underholdt TV-seere i programmet «Allsang på grensen». Flere benytter anledningen til å stikke innom den gamle fotografen når de besøker Halden.

– Det har vært mange som har vært med på den sangfesten på grensen. Da kommer de hit og hilser på meg, de husker meg fra da jeg fotograferte i Sverige.

Imponerende samling

I det vesle huset på toppen over festningsbyen har Torgersen gjort krav på kjelleretasjen. Det er hans domene. Hyller på hyller er fylt opp med kamerautstyr fra alle verdens hjørner og tidsepoker.

– Jeg har bare kjente merker i samlingen, og det er historiske kameraer jeg har tatt vare på.

Samlingen kunne vært større, men Torgersen har vært kresen og bare samlet på det han mener har historisk verdi.

– Derfor er samlingen på bare 200 forskjellige apparater, sier han.

I samlingen er det spesielt ett kamera som peker seg ut for Torgersen. Det aller første kameraet som ble brukt i Halden kom til byen i 1850. Han forteller at grensebyen var et av de første stedene i Norge som hadde fotograf.

– Ifølge historien var det en steinhugger som vant det i et pokerslag. Han livnærte seg med å ta bilder av steinhuggerlagene og som betaling fikk han poteter og grønnsaker.

Torgersen er engasjert når han forteller historien om Haldens første fotograf.

– Steinhuggeren fotograferte blant annet et ektepar som reiste fra Sverige til Halden i ens ærend for å bli tatt bilde av. Det bildet henger i dag i Nordiska museet i Stockholm og er gjengitt som et av de eldste fotografiene de har i Sverige. Steinhuggeren sto også på torvet å tok bilder.

85-åringen fikk kjøpt kameraet av en annen steinhugger som hadde fått tak i det.

Torgersen er villig til å reise langt for å sikre seg fotografiskatter. En gang kjørte han til København for å hente et kamera. Mannen som skulle selge hadde hatt innbrudd natten før, og alt var stjålet utenom kameraet Torgersen kom for å hente.

I Asker sikret han seg et kamera fra Tyskland, som skal være produsert på 1930-tallet. Han har selv aldri brukt kameraet til å ta bilder med, men historien bak fotoapparatet merket med hakekors, kjenner han godt.

– Hitler bestilte cirka 1000 kameraer i 1936 som han skulle gi til sine offiserer. De ble produsert på Leica-fabrikken i Tyskland, men av ukjente grunner ble det bare laget rundt 850. De har et spesielt serienummer og kameraet skulle tåle veldig lave temperaturer.

Torgersen mener kameraene skulle gis til Luftwaffe, det tyske luftforsvaret, og leveres til tyske offiserer før 1938.

– Mange har sikkert havnet i Norge, Hitler hadde jo sine offiserer her oppe. Det er et typisk klenodium og har riktig serienummer og riktige initialer, og det tyske naziemblemet.

Vil skape museum

– Jeg tenkte at hvis det er flere i fylket som har gamle kameraer så kunne vi laget et museum. Ingen av oss kan sitte med disse kameraene i all evighet, forteller den gamle fotografen.

Han ønsker å bevare de historiske fotoapparatene for fremtiden. Han vil ikke gi samlingen til noen som bare pakker det ned i esker og gjemmer det bort.

– Jeg vil ha dem frem i lyset! De kan brukes i undervisning i for eksempel skoler eller andre institusjoner som er interesserte i historie og gammel tid.

Selv husker han dampmaskinen i fysikkrommene som interessant når han vokste opp.

– I dag er den jo gammeldags. Foto i dag er digitalt og de som vokser opp vet jo ikke annet.

– Det gikk så fort med teknologien. Fra våtkopier til glassplater og over til film. Det var en like stor revolusjon som det å gå over til digitalt i dag.

Torgersen minnes hvordan det var å legge glassplater i kassetten og fotografere mens han hadde ett teppe over hodet.

– Det var ikke noe objektiv, men en åpen lukker. Den som ble fotografert kunne ikke bevege seg.

I samlingen har han en noe som ser ut som en pappeske med hull i. Det er et hjemmelaget kamera, laget til å ligne de eldste modellene av fotografiapparater.

– Resultatet ble ganske bra, men bildene ble uskarpe selvfølgelig. Den som ble fotografert måtte stå helt stille, helst i tre minutter. Det er derfor folk ser så alvorlige ut på bilder fra gamle dager.

Med en samling på over 200 fotokameraer og med 50.000 negativer arkivert drømmer Torgersen om at noen skal ønske å stille ut samlingen hans. Selv har han sluttet å ta bilder, selv om det hender noen spør.

– Jeg har mer enn nok å gjøre med det arkivet jeg alt har. 50 år er ganske lang tid og et stort spekter, sier han tankefullt.

– Det er mitt yrke, eller var mitt yrke. I 50 år.