Et lasteskip til besvær

Klokka begynner å strekke seg mot kveld i Oslofjorden. Datoen er 17. februar 2011, og skipet Godafoss er på vei ut. Det Antigua og Barbuda-registrerte fartøyet er på vei fra Borg havn i Fredrikstad til Sverige. For å komme seg ut i Oslofjorden, må skipet passere det smale sundet Løperen midt i nasjonalparken på Hvaler.

Godafoss skulle egentlig forlate havna halv seks, men var over en time forsinket. Det forlot Plankebyen med losen vel om bord på broen, klokken kvart på syv. En forsinkelse som resulterte i at losen foreslo at han kanskje kunne forlate skipet litt tidligere, så han rakk hjem til familien. Skipperen syns det var greit.

Alene på broen

Mens skipet holder en fart på åtte knop rett utenfor Skipstadsand, går losen om bord i losbåten og forlater Godafoss. Nå er de tolv islendingene som bemanner skipet alene igjen med ansvaret om å få det 17 000 tonn tunge fartøyet gjennom Løperen. Og bare skipperen er igjen på broen. Alene med å navigere, forbi drivisen som følger strømmen gjennom det smale og beryktede sundet.

Ifølge havarirapporten er ikke skipperen helt sikker på akkurat hvor skipet befinner seg. I tillegg forteller skipperen til kommisjonen at kommunikasjonen mellom ham og losen hadde vært svært dårlig før han forlot fartøyet. Dårlig sikt skal også ha gjort at lysene fra de omkringliggende skjærene og grunnene er vanskelige å se.

Rett før klokken 20.00 fører skipperen, som har seilt inn og ut det samme sundet over 20 ganger før, Godafoss på Kvernskjærgrunnen. Samtidig som kommunestyret i Hvaler diskuterer oljevernberedskap.

Skipet er oppkalt etter den Islandske turistattraksjonen med samme navn. En 12 meter høy foss nord i landet. Men det som fosser ut av Godafoss, er langt mørkere, og skal senere forårsake død blant dyra i nasjonalparken.

Mye oljesøl

Havarikommisjonen ender opp med å peke på flere sentrale årsaker som gjør at skipet går på grunn. For det første var det altfor dårlig kommunikasjon mellom skipperen og losen, spesielt i avslutningsfasen før losen forlater Godafoss. Reisen skal ikke ha vært godt nok planlagt, og skipperen skulle aldri vært igjen alene på broen i et såpass krevende farvann. Ifølge rederiets egne sikkerhetssystemer var dette også et brudd på protokollen. En matros på sjøvakt skulle assistert. Ikke minst peker kommisjonen på at losen ikke skulle ha forlatt skipet så tidlig som han gjorde.

Grunnstøtingen resulterte i at store mengder olje lakk ut av skipet. Hadde det vært en oljetanker, kunne det gått enda verre. At 105 tonn olje lakk ut, er likevel ikke smårusk. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning døde så mange som 2.000 sjøfugl etter forliset, og ærfugl skal ha vært den arten som ble hardest rammet. Og for en sjøfuglbestand på vei ned er ikke det småtterier.

Kunne ikke vært bedre forhold

Hvaler kommune var raskt på plass med lenser for å forsøke å samle så mye som mulig, men dessverre er det vanskelig å få opp alt. Trine Strømme i Naturvernforbundet Østfold husker veldig godt hvordan det var.

– Når ulykken først var ute, var forholdene ekstremt gode. Vi hadde blikkstille vann, strålende vær. Alt lå til rette for at dette skulle gå bra. Vi hadde i tillegg en kø av politikere som stilte seg opp for å la seg avbilde og vise hvilken suksesshistorie dette var når det kom til norsk oljevernberedskap.

Men realiteten, mener hun, er noe litt annet. Lenser kan ikke rense opp all oljen. Noe pipler under og olje legger seg ikke bare på vannoverflaten slik mange tror. Strømme forteller at den flyter i flere lag, og mye kom seg gjennom beskyttelsen som ble lagt ut.

I tillegg minket oppmerksomheten etter hvert. Nordmenn er født inn i en verden hvor svært lite er viktigere enn gull i langrenn, og når VM på ski begynner bare tre dager senere på hjemmebane, var det andre ting som var viktigere for folket.

– Jeg følte nok at oppmerksomheten skiftet fra dette til VM, litt for fort. Men det er klart at det er forståelig. For nordmenn er det lite som er viktigere enn å gå fort på ski.

Venter på neste

Men selv om opprydningen i det store og det hele gikk bra, forteller Strømme at det ble funnet olje så langt sør som Kristiansand. Men selv om ulykken skjedde i Hvaler, slapp både kommunen og Østfold fylke veldig billig unna.

– Oljen forsvant for det meste over på andre siden og traff de samme områdene som ble truffet da Full City gikk på grunn i 2009.

For bare to år tidligere grunnstøtte lasteskipet Full City i Langesund i Telemark. Naturvernlederen forteller at det i det store og det hele har vært slike grunnstøtinger omtrent hvert andre år. Men nå har det ikke vært en hendelse på fem år. Det gjør henne nervøs.

– Bare det blåser frisk bris i Oslofjorden blir jeg nervøs.

– Helt spinnvilt

En av dem som virkelig kjente brisen på kroppen da ulykken skjedde, var ordfører i Hvaler, Eivind Norman Borge. Han satt midt i et kommunestyremøte da skipperen på Godafoss ikke klarte å navigere forbi Kvernskjærgrunnen.

– Og vi satt faktisk å diskuterte oljevernberedskap og mulig forurensning i fjorden og skjærgården. Som jo er litt paradoksalt.

Kommunestyremøtet måtte raskt avbrytes. For nå «blåste» det fra alle kanter, og i en slik sammenheng er det ordføreren som har ansvaret for å håndtere media.

– Det var utrolig hvor mye engasjement dette skapte. Journalister ble fløyet inn med helikopter, og jeg måtte gjøre radiointervjuer ikke bare på norsk radio, men også finsk, svensk og islandsk. Det var helt spinnvilt, og det ble ikke mye søvn den første natten, for å si det sånn, sier Borge.

Borge husker godt hvordan fylkesmann Anne Enger måtte stå utenfor kontoret hans og organisere journalistene som hver fikk ti minutters intervjutid.

– Vi hadde utrolig flaks

– Det skjedde ekstremt mye på en gang. Jeg kan ikke huske at jeg rakk å reflektere noe særlig da det stod på som verst, men da jeg endelig fikk satt meg ned og fikk litt tid for meg selv, var jeg utrolig takknemlig for hvor mye flaks vi hadde.

For hadde det vært pålandsvind eller andre forhold, kunne det fort endt med en helt annen katastrofe. Dog, selv om Østfold slapp billig unna, gikk det dessverre utover Vestfold.

– Men heldigvis for dem gjorde islaget utenfor kysten at mesteparten av oljen ikke nådde frem.

Han er likevel redd for at noe slikt kan skje igjen.

– Det er ikke et spørsmål om hvis, men når. Og det er så mange faktorer som spiller inn i en slik ulykke at det nærmest er umulig å forutse.

Hvor lenge vi må vente på neste ulykke, om den i det hele tatt skjer, er det ingen som vet. Det vi derimot vet er at Godafoss etter bare tre måneder var tilbake i full fart. I skrivende stund ligger skipet i Reykjavik og venter på nye oppdrag.