De som elsker rundkjøringer

– Først tenkte vi at vi ikke skulle ha rundkjøringer. Men til slutt vant den sunne fornuften, sier Olav Søfteland (79).

Den tidligere vegdirektøren har en del rundkjøringer på samvittigheten. Han satt sentralt i Vegdirektoratet gjennom 80-tallet, og var vegdirektør i 15 år fra 1992.

I den perioden gikk det fra å være nesten ingen rundkjøringer til at de var nesten over alt.

Men hvis han skal være ærlig, så hadde han aldri trodd det skulle utvikle seg slik.

Som nyutdannet sivilingeniør så han og kollegene til England og USA. Konklusjonen var at rundkjøringer ikke var noe for Norge.

– De var store og plasskrevende, og det var store vekslingsfelt. Dessuten var ikke vikepliktsreglene smidige nok. Trafikken stoppet opp, sier han i dag.

Ekspertene mente at rundkjøringer ikke var noe for Norge. Likevel har vi nesten 3000 av dem. Hva skjedde?

Sped begynnelse

18. august 1957: 60.000 besøkende er innom når åpningen av en bro over Glomma i Fredrikstad feires to dager til ende.

«Det har utvilsomt vært den største dagen i byens historie», skriver Aftenpostens utsendte medarbeider.

Den 824 meter lange karakteristiske broa fikk all oppmerksomheten da Kronprins Olav klippet snora.

Men veiprosjektet inneholdt også en gigantisk rundkjøring på østsiden av elva. Den var et ledd i å bygge en fremtidsrettet bydel til arbeiderklassen.

Tidligere hadde det vært noe som liknet rundkjøring andre steder i landet. Blant de aller første var kjøringen rundt en statue på Trondheim torg. Noen kjørte til høyre når de kom til «rundkjøringen», andre til venstre.

Men åpningen av rundkjøringen i Fredrikstad var trolig den første her i landet som var prosjektert og planlagt som en rundkjøring. Diameteren er 85 meter fra ytterkant til ytterkant, og dermed er den gigantisk akkurat som rundkjøringen i Sinsenkrysset som åpnet like etter.

En kjempesirkel som mange ikke ante hvordan de skulle kjøre i.

Uklare regler

– Det var ikke vikepliktskilt i den rundkjøringa, minnes Tore Walter Andreasen.

72-åringen holder det fortsatt gående som trafikklærer, men på 70-tallet drev han varetaxi i nabobyen Halden. Han minnes fortsatt hvor provosert han ble over at han stadig opplevde nestenulykker når han kom kjørende til nettopp rundkjøringen i Fredrikstad fordi folk tolket vikepliktsreglene ulikt.

Etter en nestenulykke kokte det over for ham.

– Jeg var inne i rundkjøringen, og da var det en bil som kjørte inn rett foran nesa på meg. Jeg stoppet opp ved en telefonkiosk og ringte politiet. «Har dere aldri kontroller der ute?» spurte jeg. Da fortalte politiet at det var jeg som hadde vikeplikt i det krysset. Da hekta jeg stille på røret og kjørte videre, minnes Andreasen.

Lenge hadde nemlig de som var i rundkjøringen vikeplikt for biler som kom fra høyre og var på vei inn i rundkjøringen. Det førte til at det ofte pakket seg med trafikk ettersom bilene inne i rundkjøringen måtte stoppe både en og to ganger på sin vei gjennom.

Veiskillet

Nettopp dette var årsaken til at vegmyndighetene var lunkne til utbyggingen av rundkjøringer. Men i 1966 begynte ting å skje.

Britene snudde vikepliktsreglene på hodet og innførte som en generell regel at alle innfartene mot rundkjøringene skulle ha vikeplikt. Dette førte til en markant forbedring av trafikkavviklingen, skriver vegdirektoratets Terje Giæver i en oppsummering av rundkjøringens historie.

Da Sinsenkrysset i Oslo skulle bygges om på slutten av 70-tallet, endte man rundt 1980 med å innføre de nye vikepliktsreglene der også.

Dermed regnet Sinsenkrysset av kjennerne i Vegdirektoratet som den første moderne rundkjøringen i Norge. I tiden som fulgte ble reglene endret slik at det ble vikeplikt på vei inn i de fleste rundkjøringene i landet. Seks veikryss rundt omkring i landet ble bygget om og ble til pilot-rundkjøringer som det skulle forskes på.

Over flere år var det likevel svært forvirrende å være sjåfør ettersom reglene ikke var standardisert. Noen rundkjøringer hadde vikeplikt fra høyre for dem som var inne i rundkjøringen, andre hadde vikeplikt på vei inn i rundkjøringen. Det var heller ingen felles skiltstandard.

Det ble satt i gang omfattende forskning for å se på effekten av nyvinningen. Blant annet skrev SINTEF flere rapporter der de slår fast at med denne krysstypen kan flere biler passere i løpet av en time, mens antall ulykker går ned.

Tidligere vegdirektør Olav Søfteland mener endringene skapte en del hodebry i denne perioden.

– Det kritiske en stund var at det ikke var satt opp skilt. Da gjaldt høyreregelen. Så det var en del usikkerhet om det. Derfor var det en aksjon for å få skikkelig skilting, så det ikke var tvil om vikeplikt, sier han.

I en SINTEF-rapport fra 1985 kommer det frem at behovet for standardisering er stort. Rapporten slår fast at små rundkjøringer er best egnet for norske forhold. Dessuten mener de «skiltskogen» rundt mange rundkjøringer forvirrer bilistene.

SINTEF foreslår å rydde opp i skilt-kaoset og at det i løpet av 1986 bør innføres vikeplikt ved innkjøringen til alle rundkjøringer i landet.

Seks rundkjøringer på 600 meter

På riksvei 110 nordvest for Fredrikstad sentrum er det normalt 380 meter mellom to rundkjøringer. Men under en anleggsperiode er veien mellom de to rundkjøringene lagt i en ekstra sløyfe via et industriområde.

På omkjøringsveien er det lagt inn fire bitte små, midlertidige rundkjøringer. Bilistene må derfor gjennom seks rundkjøringer på rundt 600 meters kjøring.

Fredrikstads tilsynelatende hemningsløse bruk av rundkjøringer er talende for en utvikling over hele landet.

Rundt 1985 var det omkring 50 rundkjøringer i landet. Da eksploderte det.

Vegdirektoratet sluttet å telle rundt årtusenskiftet.

– Da passerte vi 1000, og det pekte bare oppover. For noen år siden antok vi at det var 2000, men nå vil jeg tro det er 2500 til 3000. Men det er ingen som har det eksakte tallet, sier sjefingeniør Terje Giæver i Vegdirektoratet.

NM i rundkjøringer

Selv om Fredrikstad har både den eldste prosjekterte rundkjøringen og et område med seks rundkjøringer på 618 meter, er ikke østfoldbyen norgesmester i rundkjøringer.

En telling vegvesenet har gjort for NRK viser at mens Fredrikstad har 38 rundkjøringer, er det Oslo som har klart flest her i landet med sine 148. Kristiansand, en by på omtrent samme størrelse som Fredrikstad, har 57. De er dermed en kandidat til NM-tittelen.

– Det ante jeg ikke, sier Gisle Meininger Saudland og ler.

Frp-politikeren leder hovedutvalget for samferdsel i Vest-Agder. Han forteller at selv om det er svært mange rundkjøringer i fylkets hovedstad, så er det ikke fordi politikerne har hatt noen strategi om å bli en rundkjøringsmester.

– I et konvensjonelt kryss blir mange stående. Rundkjøringen tar unna mer trafikk, spesielt hvis det er trafikk fra flere kanter, sier Saudland.

Enorm nedgang

Både her i landet og internasjonalt er det gjort hundrevis av større og mindre undersøkelser av effekten av rundkjøringer.

Forsker Rune Elvik hos Transportøkonimisk Institutt har lest nesten alle sammen. For en måned siden ble hans omfattende vitenskapelige artikkel der han har sammenfattet funnene i tidligere forskning publisert.

Resultatet underbygger det vegmyndighetene har trodd: Rundkjøringer betyr betydelig færre ulykker.

– Det er 60-70 prosent nedgang i antall drepte, og 40-50 prosent nedgang for personskader, sier Elvik.

Den pensjonerte vegdirektøren Olav Søfteland ble overbevist om rundkjøringenes fortreffelighet i løpet av sin yrkeskarriere. I starten var det mye rar kjøring i rundkjøringer fordi det var nytt for Ola nordmann.

Fortsatt mener Søfteland å se en viss usikkerhet på området, men først og fremst fungerer rundkjøringene svært godt.

– Både NAF og vegvesenet har kommet ut med en del informasjon. Det fungerer veldig bra, og det er lite ulykker. Det er kanskje en bulket skjerm, men få alvorlige ulykker, sier Søfteland.